STREIF AV SOL 1976-96 Poesi Ark 9-15 *Sigve Lauvaas

Illustrasjon

Ark 9-15

HØST

Åkrene er modne for høsten.

Solen stiger bratt over fjellet i øst.

Jeg tenker på gamle dager,

Uten telefon og tv,

Uten tid å gjemme seg bort.

Skurtreskeren går natt og dag.

I mørket er fuglene stille.

Jeg reiser med tog til langt i nord,

Der mørketida er slutt

Og folk leser avisa i midnattssola.

Høsten kommer for folk og fe.

De stikker seg frem, før de sovner.

I dag reiser gåsa og alt er som før,

Med vinter - før det blir sommer.

Da hører jeg gjøken i vest.

Velsign hvert barn som får leve.

LANGT NEDE

Jeg har nådd bunnen i dag.

Jeg er i kjelleren, langt nede.

Jeg hviler litt, men finner ikke ord.

Jeg ser ut av glaset. – Det regner.

Jeg kan ikke skrive brev i dag,

Men lengsel er borte.

Jeg fryser i feber og møter meg selv.

Jeg trøster meg selv med gamle dikt.

De åpner mitt hjerte så jeg kan se

Veien til paradiset.

Jeg trenger en oppstigning,

Men sjelen er dyp, og kjelleren mørk

Som en eventyrskog.

Jeg leter etter gamle spor,

Slekt, ruiner og graver.

STREIF

Stille streif av sol.

På fjellet streifer vinden

Og vekker folk og dyr.

Streif av lys gir meg nye krefter.

Når solen slokner, dør vi

Av frost og sult.

Ute glir menneskene fra A til Å.

De bygger hus og lever

I tidens sirkus.

Streif av lys går forbi,

Som ord og bilder i rommet.

En gang skal også vi gli bort,

Stille som en fugl.

LYS

Lyset kommer imot oss

Og møter oss med åpne armer.

Det forteller navnet, og åpner døren

Til en vidåpen himmel.

Her er mange stjerner,

Og hemmelige rom for alle.

Her ser vi hverandre ansikt til ansikt,

Som i et speil.

Lyset taler underlige ord,

Og hjelper oss til å se.

Solen møter oss, og følger oss hele dagen,

Til vi skal sove igjen.

Lys, min engel. Vær et tegn i livet

På alt som er godt. Lys langsomt,

Og gi meg håp for fremtiden

Og et navn vi kan dele.

HENDER

Mine hender løfter seg.

De flyr som fugler.

Mine hender er varme.

De lyser.

Mitt blikk ser en stjerne,

Og hendene løfter seg fra jorden.

De vinker av begeistring

Til det levende lyset.

Vi er i tiden.

Mine hender favner barnet.

Vi hører skriket.

Barnet lever, og vil leve.

VI ER

Vi er her under stjerner,

Og beveger oss langs veien.

Vi flyr høyt og lavt

Og oppdager at lyset balanserer.

Stjernene henger i en tynn tråd.

Og sol og måne sviver i ring i rommet,

Som stadig utvider seg.

Vi sprenger grenser.

Vi er midt i tiden, og lyser

Som et himmellegeme.

Vi er skapt for å lyse.

Det er livet som lyser i oss.

Av ingenting skapte Gud.

Av ordet ble alt til som er blitt til.

Vann og sol, skyer og vind, former oss

Til å elske hverandre,

Fordi han elsket oss først.

SANG

Synger du.

Mitt ord er sang.

Det er streif av lys og varme

Langt inn i vinteren.

Syng - denne verden,

Så vokser den

Med lange fangarmer.

Verden vil overta

Som en grådig hund.

Sangen sildrer mellom blader

I vårens glade latter,

Mens bekkene ler

Av snøsmelting og regn.

Solen stiger som en bue

Og bøyer sitt hode ned,

Og hvisker til barnet

En hemmelighet.

Du skal vokse, synger fuglene,

Og bygger reir.

Sommeren er tid for latter

Når ungene flyr sin vei.

TID

Tiden renner som en elv.

Vi ser hverandre en kort stund,

Så er tiden rullet inn –

Og vi ligger i en kiste.

Tiden taler til alle og enhver:
Vær tro til døden,

Vis kjærlighet,

Velsign barnet som sover.

UT

Stille går vi ut,

Og forsvinner i mengden.

Stille glir solen ned,

Og alle går til ro.

Dyr og fugler tier,

Menneskebarna sover.

Dansen er en blek drøm

Når alt er forbi.

Vi går ut i det grønne

Og trekkes mot solen,

Som berører oss

Med varme hender.

MODNE BÆR

Vi skjønner når bæra er modne.

Vi smaker på frukten

Og blir beriket.

Det strømmer ny energi i våre årer.

Vi er som trær som strekker seg,

Som barn som vokser

Som søyler mot stjernene.

Vi tar til oss av modne bær,

Og holder oss våkne.

Dette er liv og lys i konsentrert form.

Bær vitner om et språk 

Som gir seg hen til menneskene.

Det oppløfter oss

Så vi kan smile og le.

Vi takker for frukten som taler

Inn i vår tid.

Den gleder oss med nye gaver

Hver høst, helt til lyset går ut.

Alle mennesker kan få bær til nytt liv,

Til kunnskap, visdom, og trøst.

Det er skaperordet som vokser i oss

Og gir håp om en ny tid.

ARR

Jeg har arr, etter år

I skolens labyrint.

Jeg har åpne sår

Av tidens mørke kapittel,

Under skolens blytunge skyer.

Livet er ved å ta skade.

Veven blir fast

Som agner til korn.

Jeg må sole meg i Lyngen

En sommerdag, før vinterfrost.

Jeg holder meg til garnet,

Og bøyer meg mot nye krefter.

Arret blir lekt, Såret gror

Og livet går videre, -

Som duft av konvall og lavendel.

SE

Se min nye kjole.

Se mormors bølgete hår

Som går i arv.

Jeg går i forveien til et møte.

Min tjenestepike tar imot,

Og vasker klærne.

I kveld vil jeg se etter hennes brune øyne.

Hun er vakker, men vet det ikke.

Jeg ser kroppen vaier,

Og hører stemmen

Som en engels stemme.

Se urviseren går mot null,

Og jeg har ennå ikke lagt meg.

Vi kan ikke stole på andre.

Vårt valg er en kurs for vårt liv.

ÅPNE HENDER

Det står i boken

Med tospaltet blad:
Hvem skapte jorden,

Og alle barn?

Hvem gav oss livet?

- Vår skaper.

Det står i boken

Om folk og dyr,

Og stjernehæren bak skyen.

Gud gav oss ordet

Med lys og liv,

Og navn til alt i sin orden.

Med åpne hender

Gav han oss trøst,

Og tusen engler langs veien.

Han gav oss brød,

Så vi kan gi det videre

Til alle vi møter.

Han åpnet boken, så vi kan se

Og høre de helliges kor.

Han gav oss sitt hjerte

Og åpnet forhenget til livet.

Han gav oss Ordet.

PAKT

Pakten må fornyes hver dag.

Vårt hjerte må fornye seg.

Vi står på valg, og må velge kurs

Mot et hellig mål.

Vi må krype til korset

Og be omtilgivelse for alt.

Vi må lære å høre din stemme,

Så vi kan leve evig.

Illustrasjon