STREIF AV HAV 1965-76 Poesi Del1 *Sigve Lauvaas

STREIF

AV

HAV

        

POESI

fra

SKOLESEKKEN

1965/1976

Sigve Lauvaas

Nobel Forlag

Del1

ANNE

Tenker på havet, tenker på døden.

Tror livet er veien til evighet.

Grensen er havet.  Og døden er porten

Til tusen på tusen nye hjem.

Så, løft deg, min venn.

Se ansikt til ansikt i heil profil.

Se deg selv i speilet, i månelys.

Du er vakker. Du har et vakkert smil.

Opp mot høyden går vi.

Du må bli noe stort. Du er en engel.

Du elsker visdom, og leser

At fjellet har en topp, et spir,

Et utsiktspunkt for den som søker stjerner.

REIDUN

Du er komt tilbake.

Du er som en syrin i hagen min.

Du kommer når jeg åpner døren.

Du er en fugl fra fjerne land, en vind.

Du er så luftig som et fjell.

Og du kommer til meg nå i kveld.

Vi glemmer alt. Du er et lykketreff.

Jeg dikter for din kjærlighet -

Som strømmer langs vår vei.

Jeg spør deg nå, forgjeves,

Og tar din hånd. Hva vil du med livet,

Hva tenker du på?

Husk, livet er Jesus. Han leder oss

Dag for dag – gjennom alt.

Han løfter oss frem til målet,

Det nye Jerusalem.

ERLING

Avskjed, avskjed.

Kanskje er det siste gang.

Vi går på ukjente stier,

Og møtes aldri mer.

Tankene flyr. Vi hører et vindpust,

Og elsker å gå i det fri.

Vi tenker og drømmer, og ber

At det evige ord må komme til oss.

Jeg håper at noen forstår meg,

Så jeg slipper å lære et nytt språk.

Jeg tror på mirakler,

Og vi reiser i samme båt.

Noen ganger tar vi feil av kursen.

Men livet kan korrigeres.

Jeg lever livet til daglig,

Og minnene taler.

Mitt hjerte er hett, for jeg elsker

En som du ikke kjenner.

Det er best å se frem mot den dagen,

Da bryllupet skal feires.

BERIT

Grov mold, svart jord. Gammel dame

Gikk seg en tur på stien, i unge år.

Hun krøkte ryggen, og gikk tidlig ut

For å sanke ved – for å fyre i peisen.

Vår ætt er syk og veik - etter mye sult.

Vi strever med oss selv, og Gud.

Vi kunne ønske en bedre lagnad.

Men du er lyset på min sti.

Dine ord er visdom. Og barna ser

At du er en hvit engel, et seil

Til en fredsdue. Og du har et mål,

At vi skal møtes igjen.

TORILL

Høyt over fjellet er stjerner,

Og der er du.

Jeg møter med glede ditt smil,

Dine milde ord.

Høyt i det blå vil du fly.

Jeg møter deg en regnværsdag

Ved havet, på den ytterste nakne øy.

Ditt ansikt lyser. Du gyller min sti.

Du er et kunstverk, en blomst.

Jeg gleder meg over å se deg igjen.

Du er lykken i livet,

Og din hånd hviler på meg.

Jeg ønsker å gi deg en gave,

En gyllen ring, for den du er.

KIRSTI MARIE

Du er en bok, en tekst som er skrevet.

Den første delen handler om skaperverket,

Den andre delen - hva menneskene drikker.

Den tredje delen handler om kjærlighet.

Den fjerde delen handler om dom.

Del fem handler om tro, del seks handler om livet.

Del sju forteller om veien videre, om alt som skjer.

Så bladde jeg videre i boken. Der oppdaget jeg lykke

Som et resultat langs veien. Jeg var nedbøyd,

Men måtte le.

Hvordan kan dette hende? Hva vil skje

Når synden er hvisket ut? Da er den ikke mer,

Ifølge Jesu ord.

Da kan vi takke Gud for alt, og leve.

REIDUN B

Hva vet du? Hva tror du?

Hvem stoler du på?

Jeg har ikke ord å gi deg.

Alt er skrevet før.

Nakne kom vi til verden,

Men ble rike på alt.

Hver gang et barn blir født

Blinker en stjerne,

Og forteller om et evig liv.

Du er for meg en busk, et lauv,

Som visner mot høsten.

Men i dag er du en blomst,

En nøkkel til et langt liv

Mellom bratte fjell.

Du er alltid velkommen

Til mitt hus.

ANLAUG

Mellom stjernebilder

Står du like klart.

Du er levende blant andre

Som lyser langs kjerreveien.

Når jordens siste time kommer,

Og vulkanen blåser høyt.

Da er det hunger og pest på jord,

Og folk dør som fluer.

Mot evigheten går vår reis.

En dag går jorden opp i flammer.
Derfor må vi ta vare på det vi har,

Og elske mens vi kan

  

HILSEN

Veien til mitt hus,

Og veien til ditt hus,

Er den samme.

Mine drømmer og dine drømmer,

Er de samme.

Hvorfor er vi ikke søsken på jord,

Og lever i fred?

Hvorfor er vi ikke gode i tanker og ord?

Hvorfor driver vi krig?

Vi skulle lære om kjærlighet,

Og ta vare på hverandre.

Vi skulle møtes i hagen iblant

Og smake på paradisfrukten.

Snart skilles vi.

Tiden på denne jord er nå.

Vi hilser hverandre med vennlighet,

Og trykker hverandres hender.

Vi er jo søsken, barn av Gud,

Og skriver brev til engler.

FØDSEL

Takk for fødsel, takk for liv.

Jeg vil leve til jeg dør.

Jeg vil vokse i din hage,

Plukke roser, plante frø.

Jeg vil være din i livet.

Født i ordet, født som spire,

Med et evig håp i sikte.

Jeg vil gå på veien din,

Lære bønnen: Fader vår.

Du er kjærlighet, og bror.

Vi er søsken her på jord.

Alle dem som løfter blikket

Kjenner kraften i ditt ord.

Du er Gud, og far og mor.

Meg selv 1957

Meg selv 1957