mandag 3. juni 2019

STREIF AV HAV 1965-76 Poesi Del5 *Sigve Lauvaas


Illustrasjon


Del5
STJERNER

Det drypper lys fra stjerner.
Månen lyser fra blå himmel.
Kuldegrader, stjerner.
Jeg løfter hendene og ber om nåde.
Jeg er ingen fugl. Jeg er et barn
Som søker kraft, kjærlighet
Og visdom fra stjerner.

Fra lyset kommer håp til alle.
Jeg løfter mine øyne mot lyset,
Og ber om fred, om et liv
Til å se og lytte.

Jeg er en grein på vintreet,
Et lys på en blå himmel
Som ser ørken bli fruktbar mark.
Jeg ser en oase større enn Sahara
Med åpne dører for alle mennesker
Som leter etter brød og vann.


FRUKT

Glohet jord.
Øyer i havet. Fisk
Som boltrer seg, kropper
Som leker gjemsel.

Frukten på jorden,
På hav og land, elsker
Og ligge på svaberget
Når solen varmer.

Hager med frukt er ikke nok.
Frukt av ekteskap, er barnet
Som vokser inn i kirker og bedehus,
Og forvandler landskapet
Til en oase for kjærlighet.


FUGL

Egget sprekker
Og kyllingen kryper ut.
Vinger løfter seg.
Fuglen flyr.

Vi våkner på et fuglefjell
Og hører tusen lyder.
Det er som en markedsplass
Om sommeren.

Tusen fugler flyr mot havet
Og kruser med vingene.
De fisker krill og småsild
For å overleve.


HJERTE

Det hjertet er fylt av
Kommer ut gjennom munnen.
Vi lovpriser været
Og alt som er godt.

Vi ønsker til lykke, og hvisker
Kjærlige ord til hverandre.
Om det er høst eller vår,
Vil vi feire dagen din.

Gud er alle hjerters mor,
Og regjerer i sitt rike.
Menneskene styrer seg selv
Til tiden innhenter oss.
  

ISFJELL

Vi stuper som isfjell.
Vi stuper ut i livets dans.
Vi ser måne og sol, skyer og vind.
Vi faller til jorden og tilber
De høyere makter.

Istiden drar oss til seg,
Og vi stritter imot.
Isfjellet stuper, og vi ser på,
Og kretser rundt og rundt.
Vi makter ingenting aleine.

Albatrossen kretser havet
Og ser isfjellet, isbjørnen,
Og vil gjerne ha et måltid mat.
Isfjellet lokker med frihet,
Og elsker kulde og snø.
  

SNART

Snart jul, og nytt år.
Snart er vi på byen og kjøper
Alt vi har fra før.
Litt av alt. Litt mat
For en lang julehelg.

Snart vår, og en deilig sommer.
Snart flytter vi inn i huset
Med alt vi har.
En sjel og en skjorte.
Det er 1. påskedag.

Krokussene blomstrer, plenen
Er grønn. Trærne har grønne blad,
Og jeg gleder meg
Til en festkledd sommer.

Snart synger fuglene.
De er tidligere i år.
De bygger rede, legger egg.
Og fugleungene flyr mot sør
Sammen med de andre.


LESE

Vi fyller kveldene med ord.
Vi leser bøker.
Time etter time i mørke kvelder
Sitter vi under lampen.
Vi leser våre liv.

Sånn er det her på jorden.
Det lyser fra himmelen,
Og vi leser om alt.
Vi fyller våre mager, og leser
Om de store oppdagelsene.


ORD

Ordet er en krybbe for alle.
Her kan vi hvile ut.
Poesien kjenner ingen grenser.
Men ordet pløyer mark
Og sår nye ord.

Ord er frø i hagen, ord er blomster
Som spirer over alt. Ord lever
Og former mennesker
Til et fargerikt samfunn.
  

SANG

Hva betydning har sangen?
Kan vi synge oss glade?
Kan vi lære å leve i kjærlighet
Når vi synger med hjerte?

Sangen beriker oss, gir oss
Nye krefter, dråpe for dråpe,
Til vi kan løfte andre.

Vi vandrer omkring og synger.
Vi nynner på gamle vers.
Når vi blir eldre husker vi
Sangen om himmelen.

Barn lærer sang, og smiler.
De synger med. Ansiktet lyser.
De forstår at sangen er frukt
Av ord som blomstrer,
Og gir seg selv til alle folk.

Syng deg glad - morgen og kveld.
Ha sangen med deg.
Og har du et trygt reisefølge,
Kan synge på mange språk.
Ditt hjerte eier sangen.


REGN

Det begynner å regne,
Og jeg begynner å le
Av en snodig episode Chaplin
Fra før krigen.

Det regner langsomt, og i hast.
Regnet fosser ned.
Krigen er forbi,
Men regnet kommer ofte.

Regnet skaper vekst.
Og dyra får mat.
Det regner liv og lykke til alle.
Vi trenger regn for å leve.


HAV

Havet fylles med vann.
Vannet bretter seg ut over hele kloden
Og speiler himmelen.
Det spiller strenger i regn.
Havet synger.

Regnbuen beskytter verden,
Så vi kan vokse og leve.
Regnbuen er ordet som ble en oase
For alle sjeler som roper
Etter Gud i dag.

Havet styrer mot land, klapper til fjellet
Som tar imot som en vegg.
Havet mumler og kurrer
Og bøyer seg som en plog
Før den legger seg stille.

Båten vugger på bølgene.
Gavmilde folk seiler til fremmede kyster
Og slikker sol og varme.
De elsker havet, og ligger flate
På stranden – langt borte.


TRO

Barnetroen er ekte.
Den er som en vev, en maske
Som blir en genser, et skjerf
Å varme seg på.

Barnetroen er trygghet og tillit,
En følelse av tilhørighet
Til Gud og mennesker.
Troen vokser i unge år.


FROST

Frostruter, kalde veier med is
Som blenker i måne.
Kulden griper om seg
Og taler gjennomsiktig i vannet,
Som speiler stjerner.

Frosten tærer unge kropper,
Bretter seg ut i landskapet,
Stirrer med nåløyne
Inn i en fredelig verden,
Som sover som en bjørn.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar