Illustrasjon |
Del5
STJERNER
Det
drypper lys fra stjerner.
Månen
lyser fra blå himmel.
Kuldegrader,
stjerner.
Jeg
løfter hendene og ber om nåde.
Jeg er
ingen fugl. Jeg er et barn
Som søker
kraft, kjærlighet
Og visdom
fra stjerner.
Fra lyset
kommer håp til alle.
Jeg
løfter mine øyne mot lyset,
Og ber om
fred, om et liv
Til å se
og lytte.
Jeg er en
grein på vintreet,
Et lys på
en blå himmel
Som ser
ørken bli fruktbar mark.
Jeg ser
en oase større enn Sahara
Med åpne
dører for alle mennesker
Som leter
etter brød og vann.
FRUKT
Glohet jord.
Glohet jord.
Øyer i
havet. Fisk
Som
boltrer seg, kropper
Som leker
gjemsel.
Frukten
på jorden,
På hav og
land, elsker
Og ligge
på svaberget
Når solen
varmer.
Hager med
frukt er ikke nok.
Frukt av
ekteskap, er barnet
Som
vokser inn i kirker og bedehus,
Og
forvandler landskapet
Til en
oase for kjærlighet.
FUGL
Egget
sprekker
Og
kyllingen kryper ut.
Vinger
løfter seg.
Fuglen
flyr.
Vi våkner
på et fuglefjell
Og hører
tusen lyder.
Det er
som en markedsplass
Om
sommeren.
Tusen
fugler flyr mot havet
Og kruser
med vingene.
De fisker
krill og småsild
For å
overleve.
HJERTE
Det
hjertet er fylt av
Kommer ut
gjennom munnen.
Vi
lovpriser været
Og alt
som er godt.
Vi ønsker
til lykke, og hvisker
Kjærlige
ord til hverandre.
Om det er
høst eller vår,
Vil vi
feire dagen din.
Gud er
alle hjerters mor,
Og
regjerer i sitt rike.
Menneskene
styrer seg selv
Til tiden
innhenter oss.
ISFJELL
Vi stuper
som isfjell.
Vi stuper
ut i livets dans.
Vi ser
måne og sol, skyer og vind.
Vi faller
til jorden og tilber
De høyere
makter.
Istiden
drar oss til seg,
Og vi
stritter imot.
Isfjellet
stuper, og vi ser på,
Og
kretser rundt og rundt.
Vi makter
ingenting aleine.
Albatrossen
kretser havet
Og ser
isfjellet, isbjørnen,
Og vil
gjerne ha et måltid mat.
Isfjellet
lokker med frihet,
Og elsker
kulde og snø.
SNART
Snart
jul, og nytt år.
Snart er
vi på byen og kjøper
Alt vi
har fra før.
Litt av
alt. Litt mat
For en
lang julehelg.
Snart
vår, og en deilig sommer.
Snart
flytter vi inn i huset
Med alt
vi har.
En sjel
og en skjorte.
Det er 1.
påskedag.
Krokussene
blomstrer, plenen
Er grønn.
Trærne har grønne blad,
Og jeg
gleder meg
Til en
festkledd sommer.
Snart
synger fuglene.
De er
tidligere i år.
De bygger
rede, legger egg.
Og
fugleungene flyr mot sør
Sammen
med de andre.
LESE
Vi fyller
kveldene med ord.
Vi leser
bøker.
Time
etter time i mørke kvelder
Sitter vi
under lampen.
Vi leser
våre liv.
Sånn er
det her på jorden.
Det lyser
fra himmelen,
Og vi
leser om alt.
Vi fyller
våre mager, og leser
Om de
store oppdagelsene.
ORD
Ordet er
en krybbe for alle.
Her kan
vi hvile ut.
Poesien
kjenner ingen grenser.
Men ordet
pløyer mark
Og sår
nye ord.
Ord er
frø i hagen, ord er blomster
Som
spirer over alt. Ord lever
Og former
mennesker
Til et
fargerikt samfunn.
SANG
Hva betydning
har sangen?
Kan vi
synge oss glade?
Kan vi
lære å leve i kjærlighet
Når vi
synger med hjerte?
Sangen
beriker oss, gir oss
Nye
krefter, dråpe for dråpe,
Til vi
kan løfte andre.
Vi
vandrer omkring og synger.
Vi nynner
på gamle vers.
Når vi
blir eldre husker vi
Sangen om
himmelen.
Barn
lærer sang, og smiler.
De synger
med. Ansiktet lyser.
De
forstår at sangen er frukt
Av ord
som blomstrer,
Og gir
seg selv til alle folk.
Syng deg
glad - morgen og kveld.
Ha sangen
med deg.
Og har du
et trygt reisefølge,
Kan synge
på mange språk.
Ditt
hjerte eier sangen.
REGN
Det
begynner å regne,
Og jeg
begynner å le
Av en
snodig episode Chaplin
Fra før
krigen.
Det
regner langsomt, og i hast.
Regnet
fosser ned.
Krigen er
forbi,
Men
regnet kommer ofte.
Regnet
skaper vekst.
Og dyra
får mat.
Det
regner liv og lykke til alle.
Vi
trenger regn for å leve.
HAV
Havet
fylles med vann.
Vannet
bretter seg ut over hele kloden
Og
speiler himmelen.
Det
spiller strenger i regn.
Havet
synger.
Regnbuen
beskytter verden,
Så vi kan
vokse og leve.
Regnbuen
er ordet som ble en oase
For alle
sjeler som roper
Etter Gud
i dag.
Havet
styrer mot land, klapper til fjellet
Som tar
imot som en vegg.
Havet
mumler og kurrer
Og bøyer
seg som en plog
Før den
legger seg stille.
Båten
vugger på bølgene.
Gavmilde
folk seiler til fremmede kyster
Og
slikker sol og varme.
De elsker
havet, og ligger flate
På
stranden – langt borte.
TRO
Barnetroen
er ekte.
Den er
som en vev, en maske
Som blir
en genser, et skjerf
Å varme
seg på.
Barnetroen
er trygghet og tillit,
En
følelse av tilhørighet
Til Gud
og mennesker.
Troen
vokser i unge år.
FROST
Frostruter,
kalde veier med is
Som
blenker i måne.
Kulden
griper om seg
Og taler
gjennomsiktig i vannet,
Som
speiler stjerner.
Frosten
tærer unge kropper,
Bretter seg
ut i landskapet,
Stirrer
med nåløyne
Inn i en
fredelig verden,
Som sover
som en bjørn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar