STREIF AV SOL 1976-96 Poesi Ark 23-28 *Sigve Lauvaas

Illustrasjon

Ark 23-28

KRAFT

Kulden drar meg ned.

Solen reiser meg opp.

Alt er underordnet været.

Men en dag kommer Gud igjen

Og skaper alt nytt.

Se ørkenlandskap, Sahara.

Solen svir av åker og eng.

Folk sulter og dør.

Når kornet er borte

Og vannet er tørket inn,

Da kan ingen så eller høste.

Da suser en steinhard vind.

Sanddyner blir forflyttet.

Solen svir kaktusblomst.

Dette er en ugjestmild ørken.

Hvem hjelper da en lam og en blind?

Hvem reiser barnet fra vuggen

Og gir det krefter av stål?

Se trærne i hagen, og blomsten.

De reiser seg når det blir vår.

TONE

Tonen i diktet er mer enn ord.

Det svever en melodi.

Ordene gir oss mening, en pust

Av kjærlighet og lys.

Vi lytter med ansiktet vendt mot sky.

Hvor kommer tonen fra?

Det er som luften er full av bly.

Det kommer snø i dag.

Stjernen i natten viser vei.

I Davids byen skulle det skje.

Og hyrdingene fikk englesyn.

Vår konge er kjærlighet.

ANSIKT

Vi har arr etter dager og netter

På en kald og vanskelig jord.

Ansikt og hender forteller om slit

Og mørke tanker.

Vi lever med masker, er lysets barn,

Og soler oss i hverandre.

Men skriften sier at alle har arr

Etter lange våkenetter.

Vårt ansikt lyser, og byr seg frem.

Vi danser rundt kalven nå.

Gull og sølv er vår hovedvei,

Og ordene er musikk.

Det skrives bøker opp og ned.

Vårt ansikt får kulde og lys.

Visdommen øker. Vi har aldri fri.

Det ringer. Det ringer igjen.

ORDENE

Ordene maler kulde og varme,

Dager og netter, år etter år.

Vi fødes på ny med ordmalerier,

Og kjenner på kroppen at tiden går.

Ordene mimrer, beroliger sinnet,

Og lyser som lamper i gamle hus.

De nye har ordene klistret til skjermen,

Og reiser til Syden, til varmere strøk.

Ordene maler fortellinger, sanger.

Vi snakker og snakker til måne og sol.

Vårt liv er vevd i ordene, bønnen.

Vi lever i dag med navnet, far og mor.

  

VARME HENDER

Varme hender, helbredelse.

Peter gikk på vannet.

Lamme går, og blinde får synet igjen.

Døde står opp.

Og ordet forkynnes for fattige.

Varme hender i dag,

I vår egen by eller bygd?

En som ber for syke blir velsignet.

En som ser en blind, kan hjelpe.

Varme hender er mer enn gull.

HØST

Vi skal høste det vi sår.

Har vi fortjent alt dette som skjer?

Krigen buldrer over hele verden,

Og menneskene er sårbare.

Hva kan vi høste av all galskapen i verden?

Noen fryser, noen har ikke vann.

Noen hungrer etter mat,

For solen har tært i hundre år.

Ørkensanden bølger i Sahara.

Vi mennesker brøler i verden, på sjø og land.

Snart kommer den store pesten.

TV’en viser alt i nærbilder.

Vennlighet, godhet, omsorg.

Alt blir betalt til slutt. Men ikke med gull.

Vi høster himmelens åker.

Nåden er ubegripelig stor.

  

DAGER

Dager i lenker,

Dager i spenn mellom vinter og vår.

Tiden omkring oss er lenker

I uendelig mange mil.

Vi lever i lenker mellom sommer og høst,

Og speiler oss i hverandre.

Og alle har dager å huske på:

En søster, en bror jubilerer.

Dager til arbeid, dager til fest.

Vi favner om tiden som strømmer og grin

Lik elven som raser mot havet.

FLYKT

Vi er presset opp i et hjørne,

Og klarer ikke passe oss selv.

Da er det godt å ha venner.

De kommer og gir oss trøst.

Vi flykter fra larmen i verden,

Og finner en rolig plett.

Ta vare på livets gaver.

Snart hviskes tiden vekk.

Vi lengter til gamle dager,

Og glemmer historien nå.

Vi kjemper mot sult, katastrofer,

Og forbinder verkbrudne sår.

  

BØKER

Alle mine bøker

Har ikke stiv perm, er ikke lest.

Men jeg blar i dem,

Og noen ganger hopper jeg over

Forord, og leser vers etter vers

Til jeg blir mett.

Tunge og lette bøker er i samme båt.

Jeg vet ikke hva jeg elsker mest.

Men noen bøker skiller seg ut.

De handler om Jesus, om Gud.

Jeg vandrer med bøker dag og natt

Og streker under med penn.

Ord som lyser av kjærlighet,

Oppløfter min sjel.

La alle få eie en kokebok,

Og bøker fra Israel.

Her kommer fremst i rekken

Profetene, og budskapet fra himmelen.

Salmenes bok er rik som gull,

En bauta i Bøkenes bok.

Og apostlenes evangelium og profetene

Gir visdom for liten og stor.

HEST

Hesten står i måneskinn

Og venter på noe godt.

Den tier i stasen og sover litt

Før bonden kommer med trette bein

Og kaller på hesten sin,

Som villig går med til fest

Og matfat i kongens slott.

  

MEG SELV

Min trette sjel vibrerer

I spenning over livets sus.

Jeg ser og hører mye,

Og vet at jeg er rik.

Jeg ser på gras og blomster,

Og lauv i li og skog.

Mitt ospeblad vibrerer

Som et lite barn i krig.

ØYNER

Åpne øyner.

Blikket fester seg ved ordet.

Jeg løfter alt jeg ser,

Og veier og måler.

Noe er godt. Det lyser for alle,

Og løfter meg.

Som en stjerne ser jeg

Små barn leker på stranden.

Øyner strekker seg

Som stråler fra solen, som gras.

Jeg strekker mine hender,

Og holder hele jorden.

Jeg er sterk av usynlige krefter,

Som gir meg mye å tenke på.

Mine øyne er åpne,

Og mitt hjerte lovpriser Gud.

Illustrasjon