STREIF AV HAV 1965-76 Poesi Del3 *Sigve Lauvaas

R Larsen-Ill.

Del3

TIDEN

Tiden svinner.

Solen blør.

Havet renner bort.

En skatt er gjemt i tidens slør.

Et øye våker over oss.

En engel ser.

Ingen er glemt i den store hop.

Alle er med i dansen.

Noen synger, andre ler,

Og fuglene kvitrer.

Flo og fjære,

Lange og korte netter.

Solen gyller fjellet vårt

Og flyr når dagen heller.

Tiden ror på havet.

Stille kommer tiden til oss,

Og er hos oss hver dag,

Til frukten er moden.

Da klippes stilken av.

TIDEN REISER

Hvor blir tiden av

Mellom alt?

Kanskje tiden er i oss,

Og flyr til himmelen,

Når reisen er over?

Tiden reiser med oss,

Som en flyktning.

Den gir oss trygghet

Og nye krefter.

Den varmer oss med sol

Og lyser veien frem.

TID

En tid er over.

En ny dør åpner seg.

Kapittel etter kapittel,

Side opp og side ned.

Tiden raser som vinden,

Og legger seg aldri,

Før det er fred på jord.

Da er tiden en minnebok

Slekten kan skrive navnet.

TRE

La oss oppholde oss i skogen.

Trær strekker sine armer, som barn.

De finner kongler, og hører fugler og ekorn.

Regnet drypper, og hjerter går til ro.

Det drypper sevje i et beger.

Fuglene flyr mot sør. De elsker varme

Som gamle folk. Tiden flyr.

Tuntreet mister blader. Barn reiser ut

Og stifter nye hjem.

Men snart er de tilbake. De kjenner stammen

Og røttene som går dypt.

Treet suger saft av jorden, og lauvet puster

Imot oss, og favner oss

Med tusen armer.

Stortreet vitner om tid, og en lang reise.

VÅKNE

Vi våkner og merker ufred.

Vi finner ikke frem i stormen.

Vi benker oss ved porten, og vil videre

Over grensen, over muren – til Jerusalem.

Vi vil våkne i  Israel, i Paradis

FUGL

I gammel tid

Fløy fuglene over hav og land

Til et paradis, en hage

Med grønne trær.

Her satte de seg på en grønn grein

Og viste seg fram i lyset.

Fuglene hadde oversikt,

Og gav oss av sitt nærvær

Med fuglesang og latter.

Her var mat til alle.

De var livets puls i naturen

Og gav menneskene en ekstra glød.

Fuglene banket på vår verden

Og gav toner til sangen om livet.

VIND

Farvel vind, farvel til sommerens kåpe.

Snart flyr den over tak og vegger,

Inn i fjellheimen, bort til dvale og vinter.

Vinden kommer igjen og hviler bak huset.

Den venter på tiden, og slår seg til ro

Som en katt bak pipemuren.

Vinden bøyer seg for solen,

Og gir seg til kjenne om kvelden.

Den sier farvel til gjess og turister,

Før den åpner døren på gap.

Stormen regjerer i verden, og pisker i vannet

Som slår mot land.

Vinden har et ansikt som brøler

Når havet reiser seg.

Når dagslyset kommer, er vinden borte.

Den seiler på bølgene, og løfter barnet

I vindens vakreste eventyr.

NOEN GRÅTER

Noen dør i verden. Noen gråter.

Noen finner ikke mening med livet

Og går til grunne.

Noen gråter over sine barn, venner.

De kjenner ikke veien.

De leser ikke skriften, og tror

De er gamle trær en dag.

Noen gråter et sted i verden.

De går til kirkegården med blomster.

De har tause skrik i hjertet,

Og famler i blinde etter klippen.

AUTOGRAF

Noen skriver til konger, presidenter,

Filmstjerner, - på jakt etter en autograf.

Signaturen på maleriet forteller,

Og noen avfeier skriften.

De går etter nye reisemål, og fotograferer.

Side opp og ned med bilder fra Mallorca,

Kreta, Paris. De reiser for å oppleve.

Det er en trend i tiden. Nye bekjentskaper,

Autografer for minneboka.

De siler luft og landskap på jakt etter gull.

ORD

Skriften er stor, og øyet vått.

Du griper boken med sterke hender

Og setter deg i sofakroken.

Ordene henger sammen, og blir

Til et smykke, en bord, en vev

Som strekker seg ut til oss.

Vi blir erklært rene av ordet som lyser

Og skaper nye mennesker.

Renhet er glede over sannheten,

Livets nøkkel, og livets ord.

VANN

Av vann blomstrer livet.

Drømmene kan se blå himmel.

Jeg lærer å be etter vann

For Afrika, for de etterlatte.

Mødrene lærer barna ord

Som betyr glede, kjærlighet.

Vann er et tegn. En dråpe vann

SAVN

Savner du meg?

Jeg er bortenfor alt.

Mine hender er rene.

Jeg smiler og ler, og tenker

Å møte dere hjemme.

Jeg ser alt som en due,

En engel, og skygger barnet

Som gråter. Jeg elsker å se

Fremskritt på jorden, og Israel

Som et lys i verden.

BROR MIN

Bror min har varme hender.

Vi henger sammen.

Jeg ser bror min i speilet,

Og bilder forteller om år

Med sommer og vinter.

Bror min har sterke hender

Som kan løfte en hel verden,

Helbrede syke, og bøye fjell.

Min bror har ordet

Som bærebjelke for livet.

FJELL

Vet du det ikke..?

Der finnes alltid et fjell som er høyere.

Der er alltid et ord som er dypere,

Et grenselaust hav med fjell.

Jeg merker fjell på alle kanter.

Vi er omringet av fjell,

Men ingen engster seg for det,

Selv om fjell sprekker og spyr ut lava.

Det finnes et fjell for alle.

Et fjell for trøst, glede og godhet,

Et hellig fjell som åpner dører

Og gir oss en sang i vår sjel.

  

KVELD

En stille kveld.

Jeg har mye å gjøre,

Og kryper sammen for å dikte

Et vers til min bror.

Jeg åpner døren for fremmede,

Og tar imot konger.

Et kjært navn har alltid plass

Ved bordet, i huset mitt.

Kvelden tenner mange lys,

Og himmelen åpner seg for alle

Som vil telle stjerner.

Kvelden krever ro og hvile.

Alle vil få nye krefter i mørket.

Når dagen stiger er alle våkne,

Før en ny kveld,

Der en kryper sammen

Som far og mor.

NYTTÅR

Tomt hus.

Ingen mennesker i nabohuset heller.

Jeg strekker hendene etter nøkkelen

Og låser opp, stiger inn,

Og legger meg som en trett bjørn.

Jeg sover og drømmer.

Jeg hører ikke når noen banker på.

Jeg sover til en ny dag, og kjenner

Bjørnen sover – som et barn.

Jeg er ensom. Huset er tomt.

Bare vinden gir lyd. Ingen biler.

Her er det langt fra folk.

Ingen festkledde, ingen prinsesser.

Jeg lengter etter gode forsetter.

Jeg kommer krumbøyd til det nye året

Og tigger etter mer av alt.

Jeg lengter etter en ny dør å lukke opp.

Jeg vil gjerne se mer av verden,

Men trenger ikke nødvendigvis reise.

Jeg kobler meg til tv og bøkenes stier,

Som rekker langt, helt til Amerika