STREIF AV SOL 1976-96 Poesi Ark 2- 8 *Sigve Lauvaas

Illustrasjon.

STREIF

AV

SOL

POESI

fra

SKOLESEKKEN

1976/1996

Sigve Lauvaas

Nobel Forlag

Ark 2-8

PAUL GRANBERG

Aldri du hvilte.

Du gav alt til det siste.

Du skreiv og malte Norge,

Landskapet ditt.

Du talte om sannhet og rett,

Kjærlighet og arbeidsglede.

Og alle som tok imot Ordet,

Fikk lys på veien.

HJERTE

Mitt hjerte slumrer.

Jeg lever, men er ikke fri til å tale.

Likevel elsker jeg mitt hjerte

Høyere enn stjerner.

Stefanus døde som martyr.

Jeg lever og tenker på engler.

Før eller senere vil jeg møte Gud.

Han har tjenere, og tusen engler

Som gir oss beskjed

Når grensen er nådd - for all verden.

Mitt hjerte banker for fremtiden,

For mine egne søsken

Over hele verden.

De skal alltid lyse i mørket

Og fortelle Ordet til alle på veien.

  

JAN ERIK VOLD

Du leser dikt,

Og tenker dikt i alt du gjør.

Du er en fabrikk. Du skriver tanker

Til et dikt med glødetråder.

…..

Fruen sa til fruen min,

Tror du han er døv og blind?

-         Han er gal, han er sprø.

Og snart er han død.

Men han er bror og venn.

Han skriver brev til alle folk

I ord og dikt. Og leser som en prins,

Helt rolig, helt alene

Til et begeistret publikum.

Han er ingen profet, men trenger

En ny ånd. Han leser

Jeg er en loff. Jeg er synlig,

Og går på en landevei, i gaten her,

Jeg er et hverdagsdikt.

SKJØNNHET

I skyggen av din vev

Ser jeg din skjønnhet.

Nå vil jeg tale på ny.

Jeg er hel, og kan se alt

Med nye øyner.

Skjønnheten overvelder,

Den taler til mitt hjerte og sinn.

Alt er som et dikt av engler,

Roser og liljekonvall.

Tiden kommer og redder meg

Fra sykdom og døvhet, fra spott

Fra de onde krefter

Som vil ødelegge mitt hus.

ALENE

Jeg står alene mot tusen.

Jeg er farget av blod,

Etter mange år i krigen.

Jeg skriver grønn poesi

For mine venner,

Og alle som kommer til meg

Med gode hensikter.

La oss leve, og pynte på huset.

La oss fylle skuffer og skap

Med kjærlighet som varer.

Vår jord trenger et løft,

En større verdi enn penger.

Alt er skapt av Gud.

ÅPEN BOK

Vi tar ikke vare på hverandre.

Vi ødelegger veier og hus,

Og rammes av sykdom og død.

Vi er åndsfraværende

Og kan ikke helbrede – som Peter.

Vi tror, men leser ikke.

Vi vet ikke hva vi tror i mørket.

Lyset taler til seg selv.

Vi hører ingen tale om fred,

Ingen velsignelse.

Vi gjemmer oss i hverandre,

Og glemmer å rydde vei

For kommende generasjoner.

Vi må lese i steintavlene

Og være en åpen bok for alle folk.

  

Å SE

Jeg kan ikke unnvære å se.

Mine øyne er ikke lukket.

Jeg leser en bok. Jeg leser været,

Og fotograferer alt.

Det stiger en måne.

Folk stiger og synker.

Noen opplever aldri et hjem.

Andre lever i luksus.

Vi drikker vann og halvsover

I parken, over et gjerde.

Bilene suser forbi vår dør.

Vi er ikke alene i rommet.

Jeg minnes krigen i drømmer,

Og følger gamle spor.

En dag er jeg over grensen

Og kan møte far og mor.

VÅR

Mars stiger med yr glede.

April kommer med blomster og grønt.

Mai smiler i mange farger,

Og klokkene kimer for 17. mai.

Det snør kanskje i fjellet et sted,

Men rommet mitt er fylt av glede.

Fuglene kvitrer og bygger reir,

Og jeg går omkring mellom roser.

Våren kommer med bjelleklang.

Og solen fyller oss med nye krefter.

Tusen små blomster stråler mot sky

Og hilser all verden med glede.

SKRIVE

Hvem skriver på jorden,

Hvem skriver i sand,

Hvem bøyer seg ned og skriver?

Det som er skrevet er blitt en sang

For alle barn på jord.

Den som forvandler et menneske,

Og gjør vann til vin,

Han skriver og skriver på jorden vår,

Og hvisker vårt navn.

De vise menn så en stjerne.

Hvem skriver med stjerneskrift?

Hvem går på vannet, og reiser opp

Døde barn i en liten by?

Det er Gud.

LYS

Dagen og natten er venner,

Men skiller alltid lag.

De kan ikke bo hos hverandre,

Og kjemper for hver sin sak.

Dagen er som lyset, en vakker blomst.

Natten er som mørket, en pust av taushet.

Men begge forkynner glede.

De gir oss av lysets glans.

Månen skinner om natten,

Og tusen stjerner, som alle kan se.

De stirrer ned på den kalde jord

Og vinker til alle, liten og stor.

Lyset har solen som sin profet.

Den kimer og maler, og kommer ned,

Akkurat som en venn, en gjest.

Den hilser og kysser baby og prest.

Og lyser fred. –

Lyset gir liv til alle.

HÅ PRESTEGARD

Se, havet dirrer i sol,

Og himmelen åpner seg.

Her er store og små.

Og jeg og du skal flagge.

Her har vi en møteplass på jord.

Her kan vi snakke sammen

Som søster og bror,

Og dele våre interesser for kunst, kultur,

Så lenge bølgene slår.

Vi er langt fra alt som roper og lokker.

Vi åpner oss for nye bilder, nye syn,

Og hører instrumenter, sang

Om liv og strev i gammel tid.

Ordet er mitt instrument.

Velkommen til vår fest i kveld.

Vårt brød er dikt som skaper liv

Og kjærlighet til Bibelen.

FOLK

Vi er det gåtefulle folket.

Jæren er vårt fedreland.

Vi skal gi av vår grøde til alle

Og være åpne om historien.

Her ble tang og tare gull,

Og sild og korn ble høytid for oss.

Alle kan synge. Spill for Jæren.

Alle folk skal synge for Gud.

På dette stedet kan vi lære

Om fortid, nåtid og fremtid.

Her kan vi stige i land, og se

Vi er kongsbarn i samme båt.

ORKESTER

Lytt til mitt orkester.

Hør fuglenes sang.

Lytt etter barndommens stemme,

Og vokt deg for havet.

Lytt etter de myke toner

Som skaper kjærlighet.

Lytt etter engler i natten

Som vokter vårt vaklende steg.

Over alle grenser går ordet.

Det fylles av himmelsk melodi.

Ved juletider er tonen som gull.

Den skinner som stjerner om natten.

SAMMEN

Tiden samler folket.

Og alle kommer med åpne hjerter.

De gir av seg selv.

Folket skal bli hørt og sett.

En dag skinner solen ved Ararat,

Og vi er med i båten.

Etter skybruddet samles vi,

Og heier på hverandre.

Orgelpipene synger med,

Og vi føler oss hjemme.

Tiden har mange samlingspunket.

Hvert barn har en gledens dag.

Vi feirer hverandre, Hurra, hurra,

Og løfter hverandre mot stjerner.

Lyset stråler i våre spor.

Så lenge det er håp, vil vi synge i sky’

Takk for lyset og livet.

Takk for det daglige brød.