STREIF AV HAV 1965-76 Poesi Del4 *Sigve Lauvaas

Meg selv 1957

Del4

MÅNE

Over meg rekker månen

Sine stråler imot meg.

Den kjenner været, og tiden.

Månen snakker til oss

Med sine strålende hender,

Og berører oss.

Jeg tar i månen. Mitt hjerte skjelver

Under nakne skyer, nakne trær.

Månen er midtpunk i verden.

Når vi ser månen

Har vi kontakt med stråler av lys.

STJERNER

Hvem kan telle stjernene?

Hvem kan fly uten vinger?

Hvem kan fange vinden?

Hvem kan legge en alen til livet?

Menneskene bleikner i verden,

Uten lys, uten Gud.

Menneskene er en grein på treet

Som visner og dør.

Bare i kontakt med kilden,

Kan vi leve og telle stjerner.

Det er lys på vår vei. –

Mennesker som er født på ny

Har en himmel i vente.

BÅL

Solen renner i rødt og gult.

Havfolk går i land etter dagens økt.

Slekt etter slekt går rundt bålet

Og leiter etter varme hender.

Orgelsus i luften, trekkspill og dans

Inn i sommernatten. Den er varm,

Og himmelen er i brann. Skogen

Risler i greinene og ser på månen.

Tusen stjernebål ønsker velkommen.

Barn og unge trør takten.

Og alle får en smak av nordlyset,

Det omskiftelige himmelbålet.

LAUV

Lauvet flagrer i vinden

Og reiser til havs.

Om du når meg, sier lauvet,

Så skal du få meg.

Stormklokker klirrer i luften

Og takker for alt.

Lauvet haster mot havet

Og reiser i bølgene.

Ut i den store verden,

Roper lauvet. Det er livet,

Å gi seg selv for andre

Som trenger trøst.

  

Å DØ

Å dø uten et ord

På et gamlehjem, et hospital,

Er å sovne lydlaust fra alt.

Å dø som et piletre

Setter varige spor.

Sjelen er fylt av kjærlighet.

Fuglene synger i kveldsol

Og forteller om Guds gaver.

Å forlate livet fredfullt,

Og renne bort som en elv

Til havet, som farger alle barn,

Gir kraft til nye generasjoner.

Kraften blir ikke borte.

Den kommer igjen.

Ved grensen åpner porten

Til salighet og fred.

Der er vi engler for Gud

Og kan fly gjennom alt.

VANN

Streif av vann, bølger.

Alt kommer fra et sted, skyer.

Elvene går i strie strømmer.

Havbassenget fylles.

Vannet fosser, koker,

Beveger hele verden. Alle

Ser og hører, kjenner, smaker.

Havet er salt, elven er mild.

Den kommer i strie strømmer

Mot det evige havet.

Vann i flere lag, etasje på etasje.

Fiskene gjemmer seg,

Beveger seg mot overflaten.

Noen er helt borte i kjelleren.

Der bor kveite og hval.

VAFLER

Det er en mening med alt

Mor lager til frokost.

Og middag, mellommat, kvelds.

Alt smaker godt.

Bestemor steiker vafler.

Duften av nysteikte vafler

Fyller min kropp.

Hele familien får smake.

Vafler har hjerter til alle.

Varme hjerter åpner dører.

Vi lever av velluktende vafler

Til vi er hundre år.

BRØD

Vi har alle brød i ordet.

Alle har brød.

Alle kan leve hvor som helst

Der ordet kan spire og gro.

Brød er lys som forvandler

Mennesker til nye mennesker.

Av nåde blir vi rene,

Og vi kan spise av brødet.

”Mitt brød gir jeg dere”, leser vi.

Av ordet blir vi forvandlet,

Og vi kan se – at vi bor på en øy.

Ordet taler til hjertene

Om veien til evig liv.

Jeg griner meg i søvn, men våkner.

Ordet varer evig. Brødet

Gir nye krefter, fremtid og håp.

Kjærligheten kom til verden

Ved dette ordet, dette navnet.

Som gir liv og lys.

TIDEN

Hvem kan lese tiden?

Noen blir gamle.

Noah ble veldig gammel.

Tiden strømmer imot oss,

Lenker seg til oss,

Bærer oss over fjell og fjord.

Tiden bølger i havet

Og blomster i bedet.

Tiden er ingen gullkalv,

Men en atmosfære av luft

Med fremdrift og håp.

Vi lever i tiden som barn

Som skal lære å gå.

TAL

Ingen taler høyere enn havet.

Tal til vinden, og du blir vis.

Tal til hjertene, og du blir hørt.

Tal blomster og skog.

En gang skal også fjellet tale

Og gi seg til kjenne.

Tal så murene sprekker,

Så fjellet rister. Tal til de benløse

At de kan stå opp igjen.

Krigens tid er forbi.

Menneskene lever i kjærlighet.

De elsker hverandre.

Alle mennesker er søsken.

HAVET

Havet hvisker, snakker, skriver

Om alle fiskerne,

Alle som omkom på Titanic.

Den som er født ved havet,

Hører havet til. Den kjenner kreftene

Som maler hver dag.

Alle hav roper til hverandre,

Og går barbent gjennom luften

Som skyer og snøkrystaller.

Mannen ved havet, elsker havet,

Og fisker sitt brød.

Havet gir og tar, så lenge hav er hav.

URO

Uroa deg ikke

Så lenge du har et språk.

Du kan titt gå på hellegangen

Ved slottet – og speide.

Du tenker på en prinsesse

I øverste etasje.

Du er urolig over været.

Det styrer vi ikke med.

Mat og sirkus går ikke i sammen.

Vi må passe tiden

Så den ikke går ifra oss.

Vi har torget. Varer blir tilbudt,

Og vi kjøper, - og gråter

Over alle som ingenting har.

Vi kjenner fattigdom, nød, krig.

Men mange kjenner ikke Gud.

STRØMMER

I Stillehavet går en strøm,

I Atlanterhavet.

Strømmer i havet blir åpenbart

Over store strekk.

Krumbøyde fiskere kjenner havet

Og strømmen langs land.

Her er uante krefter.

Det gjelder å tilpasse seg,

Som torsk, sei og lyr.

Mennesker strømmer gjennom luft,

Gjennom byen, til kysten.

De ferierer, og skaper et samfunn

Som strømmer på veiene,

Over grenser og land.

OPPFINNING

Alt som folk finner opp,

Gir håp for fremtiden.

Vaskemaskinen, komfyren,

Lampen i taket, sykkellykt

Og en evighetsmaskin.

Bilen ruller og toget går.

Det er full fart på veiene,

Og bussen er i rute.

Snart er oljealderen begynt.

Adams slekt raser mot mål.

Vi har ingen tid å miste.

  

BARN

Har du ingen barn,

Så kan du kjøpe ett, eller to.

Barn er butikk i fattige strøk.

I Betlehem ble et barn født,

Og vi feirer dagen.

Vi feirer hvert barn som blir født

I familien vår.

Barn er en kapital, en kraft

Som skal forandre verden.

Det strekker seg – og oppdager

At vi er i slekt, vi er søsken

Som søker visdom.

STJERNER

Du er et barn, en stjerne. Du lyser

Ned til oss med dine øyne.

Ansiktet ditt lyser til alle, som Jesus.

Du lyser som en engel av kjærlighet.

ULYKKE

Når ulykken rammer,

Ber alle i huset.

Barnet gråter seg i søvn,

Og natten blir lang.

Ulykken rammer tilfeldig,

Eller styrt av været.

Kanskje en bil, et tog

Hadde navigert feil.

Ulykker i hjemmet, ute

På et jorde, en låve,

I byens gater, i trafikken

Der menneskene suser.

Ulykken rammer alle.

En gang sykdom eller død

Som kollisjon i livet. Barnet

Finner ikke mor og far.

GRAVLUND

Gamle trær skygger

Gravlunden, gravene med gull.

Trærne kaster skygger

Og roper i luften,

Roper i tussmørke

Etter blåklokke og lyng.

Solen strømmer gjennom alt,

Og varmer opp luften, lyser

Som en stjerne i mørket,

Og gir oss en deilig vår.

Gravene er lukket. De lyser

I kraft av navnet som er skrevet.

De hilser alle med fred.

TONER

Toner fra gitaren, toner

Som setter seg fast i minnet.

Feletoner gjennom Grieg, Vivaldi.

Jeg hører toner. Det er et språk

Som utvider grenser,

Setter fanger fri.

Tonene legger seg i rommet.

De lyser med små prikker. -

Strengemusikk, melodi.

Meg selv 1957