tirsdag 4. juni 2019

STREIF AV SOL 1976-96 Poesi Ark 36-40 *Sigve Lauvaas


Ill. Peer Laigaard

Ark 36-40
ETTERPÅ

Tal ikke mer om de utgåtte sko,
Tal ikke mer om det siste.
Alt har sin tid, som strå og lyng.
Men menneskebarnet regjerer.

Våkn, for dagen har lyset som segl,
Og du er en engel for andre.
Selv skal du bygge og male ditt hus,
Før solen går ned i det fjerne.

Etterpå våkner vi glade til sinns.
Og krigen er opphørt, og fuglene ler.
De smiler til barnet som sover søtt.
Det lyser en stjerne for alle.


GARTNEREN

Gartneren ser på soluret sitt. -
I stille kvelder har gartneren sådd
Og plantet i hagen, så alle kan se
At livet er et under.

Gartneren har øyne for alt som gror.
Det vekker gartnerens hjerte.
Han snakker til blomsten som stråler og ler.
Guds hjelp er i gartnerens hender.

Gartneren leser i naturens bok,
Og vet at sommeren i nord er kort.
Det gjelder å lese evangeliet.
Da forstår vi at alt har en ende.
  

HØST

Nye blomster, alt som gror
Gulner inn, visner bort.

Lauvet blåser gjennom tunet.
Jeg er ukjent, gammel mann,
Uten adresse på jord, -
Men høsten kommer til alle.

På gravlunden er en åpen grav.
Alt er ferdig til kisten.
De synger og spiller.
Det kimer i kor i bedeslag.
Og presten velsigner navnet.


ORD

Sollyset har en egen grammatikk.
Jeg skjelver ved kanten av stupet.

Min nåde er nok, sier Herrens ord.
Da dveler jeg, og synger med i koret.

Sollyset løfter forsamlingen,
Og alle får nye krefter.
Den som er åpen for vær og vind,
Må lytte etter stormen.

Når ordene hjaler i fjellet, føler jeg fred.
Lamme kan gå, blinde kan se.
Og døde står opp igjen
Til et nytt liv.
Det er himmel på jord.
  

FEST

Det er fest på lokalet.
Foreldrene kommer med sine barn
Og benker seg lengst fremme.
Barna skal synge solo etter tur,
Og åpner med Hellig er jorden.

Vinden blåser. Det snør.
Alle gatelyktene er tent. Folk samler seg
Rundt festbordet. I Jerusalem
Synger barna i en kirke Deilig er jorden.

Noe senere kommer det på høytaleren
At Jesusbarnet er født.
Og alle synger Et barn er født i Betlehem.
Og det er julenatt.

Kjærligheten er øst over jord.
Nå er vi alle et kongebarn.
Vi holder hverandre i hendene og synger
Her kommer dine arme små.

Og himmelens engler synger i kor:
Ære være Gud i det høyeste
Og fred på jorden
Til alle Gud har velbehag i.


KLOSTER

Jeg bor ikke i kloster,
Men hører klostermusikk i veggene.
Jeg har ingen kjortel av lin,
Men en mørk dress når jeg går i kirken.
Klostervesenet har hatt sin storhetstid.
Munkene kopierte bibelen,
Og fungerte som et slags trykkeri.
I dag er klosteret stengt,
Og alle brødre og søstrer er satt fri.


LØFT MEG

Løft meg.
Jeg løfter mine hender, mine ord.
Jeg løfter barnet inn i stuen.
Jeg åpner for himmelen
Og ber om fred.

Løft meg høyere,
Opp til fjellet, til Jerusalem.
Løft meg til englene og Gud.
La meg få synet igjen.
La meg se.

Med nye krefter løfter jeg ordet
Inn i mitt nærvær.
Jeg bryter ordene, og deler ut
Til fattige og rike.

Jeg bryter brødet som ord,
Og drikker vinen
Som i et speil etter Jesu befaling,
Til minne om ham,
Den levende, den førstefødte,
Skaperen av himmel og jord.


MYKT

Mykt som myrull, som barnehender,
Mykt som fløyel, en sommerfugl
Som vipper i vinden,
Som vugger seg våken
Etter lange vinternetter, og smiler til alle.

Mykt som en syttenårsjente på stien,
Med store drømmer om livet.
Hun flyr omkring og skinner som en sol,
Og elsker dette vidunderlige som har skjedd,
At hun er blitt forlovet.


KJÆRLIGHET

Det er tid til å danse i vind
Når kjærligheten åpenbarer seg
I varme hjerter - som puster,
Hører vi ofte en melodi fra engler.

Et streif av sol reiser forbi
Og når oss med sin nærhet, sitt lys,
Som gjennomtrenger merg og bein.
Det er kjærlighet.

Kjærligheten har ingen spisse klør.
Den omfavner oss med glede
Og løfter oss, gir nye krefter,
Og åpner seg som verdens beste venn.


STILLHET

Når jorden går i dvale,
Når lauvet faller
Og menneskene går til ro,
Da er det stillhet i rommet.

Bare fuglene er ute med sitt nebb
Og synger i morgensol
Om en deilig, vakker hage
Med frukt og bær.

Jeg lytter etter stemmer i lyset
Som kommer inn gjennom vinduet.
Jeg hører en sang av et orkester.
De som ikke er her, synger.

Jorden er fullt opp av engler.
I dager og netter passer de veiene,
Og hjelper folk med livet
I en vanskelig verden.

Ill. Peer Laigaard


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar