STREIF AV SOL 1976-96 Poesi Ark 16-22 *Sigve Lauvaas

Streif av sol

Ark 16-22

SYNESVARDEN

Sol over Synesvarden,

Sol over Jæren.

Alle trenger litt sol for å leve.

Med skiboks på taket

Reiser de rike til fjells for å gli

Under en solparaply.

Synesvarden er målet

For noen som går til fots.

De trimmer, og vil leve livet.

FORBI

Vi går forbi hverandre.

Noen er søsken, men vi går forbi.

Prest og biskop er ikke som før.

De glemmer å hilse, som oss.

De går forbi.

Hver kirkedør er stengt,

Men porten til gravplassen er åpen.

Folk går forbi, og glemmer å hilse.

De kjenner ingen her.

De er blinde og døve.

Vi går forbi et gamlehjem,

En bror i nød, en venn fra vi var små.

Vi hilser ikke lenger,

Og banker aldri på.

Hver har nok med sitt.

Og det er jul.

  

LYS

Det skinner et lys i mørket.

Det skinner et lys for deg.

Hvert menneske har et lys på himmelen,

En engel fra Jerusalem.

I natt skinner tusen stjerner

Og en lyser veldig klart.

Det fødes et barn i Betlehem.

Det er Jesus, Emmanuel.

Det skinner lys langs veien,

Og voksne og barn feirer jul.

De hellige tre konger gir gaver

Til barnet som fødtes til jord.

Det skinner et lys i ordet

Som lyser i mørke sinn.

Gud fødtes i en stall til verden.

Han velsigner alle som tror.

FØDT

Født i vann og ånd,

Født for å leve evig hos Gud.

Født for å gå ut og fiske mennesker

Til en stor bryllupsfest.

Født for å leve i solen

Og skinne som stjerner i hundre år.

Født for å leve for andre,

Og være himmelens bud.

Vi er alle født for å bære

Byrdene for hverandre.

Vi er født for å skinne som solen

Og være et levende tre.

Vi er født for å drikke av kilden

Og styrke kropp og sjel.

Vi lærer i visdommens skole,

Og blir mester, - som Gud.

FORTELL

Fortell med ord

Hva du gjør med livet.

La ikke tingene holde deg tilbake.

Ansiktet har et språk i lyset.

Hva kroppen forteller,

Vil ordene skrive.

Den synlige og usynlige skrift

Er vår identitet.

En samtale med naboen

Kan løse opp en floke.

Fortell med barmhjertighet

Om fangevokteren i Bibelen.

STYRKE

Din svakhet gir deg styrke.

Du snubler ikke, som andre,

Når du vet veien.

Den dagen lyset forsvinner,

Har vi ingenting å gi.

Det lyset som skinner i mørket

Åpner perleporten.

Den som er fattig, skal bli rik.

Englene forkynner julenatt

Om den store gleden.

Vis barmhjertighet, løft barnet

Mot stjerner og Gud.

Vær en disippel i kjærlighet,

Så vi kan leve i fred.

  

VEI

Jeg har funnet en vei

Der solen aldri går ned.

Jeg bygger et hus

Med vinduer imot sør.

Og veien er åpen.

Ingen kan stenge min vei.

Lyset gir liv og kraft.

Jeg trenger aldri uroe meg.

Langs veien vokser syriner,

Og frodige epletrær.

Her kan jeg høste frukten,

Og nyte alt som er.

Og fuglene leker i lauvet,

I trærne like ved.

Ekornet kommer nysgjerrig,

Og vil bare se.

På veien er mange farer,

Men engelen passer på.

Omkranset av evige armer

Kan jeg leve til jeg dør.

TID

Tiden er knapp til å handle,

Knapp til å reise på tur.

Tiden er knapp til å snakke.

Vi tier som stein.

De aller siste timene spør vi

Etter en utgang, en vei.

Da kommer presten med olje

Og vin for natten.

  

LIVET

Lyset åpner seg,

Havet åpner seg.

Jeg lever i spenning

Mellom lys og hav.

Bølgene leker i strandkanten.

Månen løfter havet.

Jeg løfter hendene mine

Til takk – for livet.

Lyset stråler nær meg,

Og langt borte.

Lyset er en del av meg.

Mitt liv hviler i lyset.

På havets bunn er stjerner.

På himmelen er stjerner.

Lys og hav møtes.

Jeg lever i spenningen.

NYTT LIV

Barnet stuper inn i verden.

Vi kommer som bestilt,

Og gir oss til kjenne.

Vi mumler frem til ordet,

Som viser veien videre.

Hver dag er en åpenbaring.

Vi blir omfavnet, og vokser

Til en samtalepartner –

Før vi overtar rattet.

Vi styrer mot et nytt liv.

Barnet spiller på strenger,

Maler, og finner seg selv.

Navnet blir en plattform

Vi orienterer oss ut ifra.

Så må vi navigere videre.

MENNESKER

Det finnes mennesker

Som er så sultne

At de ikke kan skrive dikt.

De klarer ikke løfte hendene,

Og er bare en skygge av seg selv.

Øynene er tomme stilker.

De rike glemmer å lytte,

De glemmer å se seg omkring.

Søsken i fjerne land blir glemt.

De er ikke avbildet i avisene.

Vi gir kanskje gaver, men snur oss

For alt som er trist i verden.

KVINNE

En kvinne spiller teater.

Mor vil være som datter,

Og kler seg opp.

Hun spiller med en mann

Om å elske et barn.

Mannen er glad i sin kone,

Men glemmer barnet.

Datteren reiser til USA,

Og finner lykken,

Moren går til grunne.

KRIG

Krigen setter spor i sjelen.

Blomster dør.

Og de døde begraver sine.

Trær blir avsvidd,

Byer går opp i flammer.

Mennesker glemmer sitt eget språk,

Fordi krigen er grusom.

Men alle som overlever

Kan takke Gud for livet.

SOL

Han er solen som skinner i verden.

Han skaper liv.

Han gir deg nåde, og tilgir synder.

Han gir deg tid.

Du får tid til å leve og vokse,

Og kjenne at du er til.

Han gir deg varme hender.

Hans kjærlighet er rik,

Tanker og ord er såkorn

Til evig liv med Gud.

Solen skinner til ditt hjerte,

Og du går på Herrens bud.

FJELL

Fjellet vokser

Og blir til en bauta

Over alle som har levd.

Fjellet lyser fra havet,

Og er som en merkestein,

Når våren kommer til fjellet,

Grønnes trær og lyng.

Hvert barn som vokser her,

Vil kjenne pusten av fjell

Så lenge det lever.

Barnet står stille i undring

Under en stjernehær.

Så liten, og dog en konge

I forhold til alt som er.

Streif av sol