STREIF AV HAV 1965-76 Poesi Del6 *Sigve Lauvaas

R.Larsen Ill.

Del6

HISTORIE

Historien begynner

Med skapelsen, Gud og Adam.

Eva ble til for mannen,

Og historien ble skrevet.

Lyset gav menneskene kraft

Til å bøye seg for Gud.

Det stønnet i livet, og ble straffet.

Men Noah fikk leve,

Og Arken ble frelse for en ny tid.

MARTYR

Stefanus.

Du husker Paulus?

Daniel i løvehulen bad,

Og Gud frelste Daniel.

Du husker Peter

Og alle apostlene?

Bare Johannes fikk død,

Mett av dager, på Patmos,

En fangeøy.

ELVEN

Elven fører ordene bort,

Ut i havet.

Skipet fører mannskapet bort,

Langt fra land.

Elven kommer tilbake.

Havet kommer tilbake.

Det regner over hele jorden,

Og folk dør.

Elven vokser, og fosser i havet.

Før famlet den rolig

Og hadde god tid. Nå danser den

Mot det uregjerlige havet.

Elven er blå eller grønn.

Den eier en fasthet,

Men fosser titt i galskap

Og lager nye veier til frihet.

Elven går gjennom landskapet

Og lokker til seg folk.

Elven er nøkkelen til liv,

Og har en høy status i India.

FJELLET

Fjellet er underlig.

Det lyser med en hvit bre.

Det puster og skaper krystaller

Av blanke snøkorn.

Fjellet rører på seg, vokser

Som en isbre. Det sprekker

Som en mur, som jord i tørke.

Fjellet løfter seg

Og skaper en viss spenning.

Fjellet er tusen år,

Og isbreen er tusen år.

Den vokser, og folk går over breen

For å søke lykken.

De vil mestre tusen år gammel is.

Kreftene i fjellet skaper rystelse.

Isbreen åpner dører,

Og folk valfarter til breen.

Fjellet stikker høyt over alt,

Og speiler sitt hode.

Solen bøyer seg ned, og kysser fjellet.

Alle som er i sporet kan se fjellet

Som høvding i landskapet.

Det gir seg til kjenne fra alle sider,

Og kler av seg når tiden er inne.

LANDSKAP

En krans av fjell, daler.

Folk som sår og høster, dyr

Som beiter i åssidene.

Fjellprofiler over alt. Isbreer.

Antarktis. Polhavet.

Det lyser fra tusen stjerner.

Jeg vet at Gud er til.

MUNNER

Tusen munner på jord

Får mat hver dag.

Tusen munner åpner dører

For nye munner.

Graset åpner seg for regn og sol.

Graset slikker dogg

Og strekker seg som en giraff.

Graset har tusen munner.

ORD

Jeg kan ikke skrive uten ord.

Ordene vokser i meg.

De sprenger grenser og vokser

Til store bøker, fjell av honning.

Ordet er evig, som lyset er evig.

Alt liv kommer fra ordet.

Jeg maler ord dag og natt

Til et maleri om livet.

ÅND

Er det åndens kraft som gjør meg seende,

Som hjelper meg hver dag

Til å forme setninger til en fortelling

Om alt som er skapt?

Er det ånden som minner meg på folk

Jeg må besøke, holde i hånden

Til de kjenner meg igjen.

Er ordet et åndelig tegn på nærvær

Av engler og Gud?

LIVET

Livet er sang og dans.

Arbeid er en time bortenfor måne.

Huset er min krybbe. Jeg sover,

Og vekkes av solens glans.

Livet er kjærlighet som varer

Inn i de små timer,

Og videre over høye fjell.

Kjærlighetens høysang åpner dører

For følelser og Gud.

Livet er veien vi må gå.

Der er bakker og svinger, hav og land.

Vi må passere grenser hver dag,

Og velge. Vi må velge livet.

DØR

Om en dør blir stengt,

Åpner det seg en ny dør.

Fjellet kan være lukket.

Da er det mørkt og kaldt.

Åpne fjell innbyr til fest.                     

Der er stier til toppen.

Og alle kan finne blåbær

Langs stien til et panoramabilde.

ET STED

Et sted er ingen stjerner, ingen vind.

Vannet er tørket ut. Nakne bein

Stikker frem i sanden.

Et sted er ikke Gud. De mistet alt,

Og er borte. De hadde øyne, ører.

De fikk brød, men ville ikke ta imot. 

  

R.Larsen