Side 45
ANSIKT
Menneskenes
ansikt lyser,
Som
en hånd som favner,
Som
et øye som ser.
Ansiktet
lever i bevegelse og lys,
Og
tømmer sine lepper
På
veien som et lån.
Ansiktet
har mange strenger,
Og
spiller sine melodier
Mens
tiden bærer oss.
Menneskenes
vei klippes,
Og
tørker inn som elv
I
sommervarmen.
Ansiktet
er speilet som lever
Og
tar oss med i dansen,
Som
fjellblomst i vind.
ROSER
Jeg
tegner en rose,
Jeg
tegner et bryst i dans,
Og
et bjørketre som klapper i hender
Og
spiller gitar.
Jeg
tegner verden som et sirkus
Med
roser som lyser i hjulet.
Og
lydene kommer frem
Som
lauv og gras, og beveger oss,
Og
berører oss som små barn
Som
nettopp har lært å gå.
Jeg
tegner en rosenkrans
Og
kjærlighetens bål ved tuntreet
Som
vokser inn i himmelen.
Jeg
tegner Lasarus med tårer,
Som
får livet tilbake, og Maria
Med
barnet i sine armer.
46
HVER
DAG
Som
før kommer gullringen inn vinduet
I
soverommet mitt
Og
ruller over kammen i vest
Og
glir ned i bølgene, glir som en hval
I
et gammelt myrhol.
Hver
dag kommer og går som et fly
Med
usynlige vinger.
Og
tiden tæres og glir inn i mørket
Som
en elg i vinterskogen.
Som
før kommer de gamle til parken
Og
forteller siste nytt
Fra
barndommen, eller fra drømmer
Om
en edel tid som renner bort.
Stakkars
gullringen som ble borte
Mens
de gamle sitter og venter
Alene
som snøblinde barn på fjellet,
Ferdig
til å gi opp.
KORN
Kvernen
er borte, for kornet er borte.
På
andre siden av havet sitter en venn på John Deere.
Gullet
får føtter,
Og
bakeren glemmer tiden som klippes.
Det
er krig om kornet, og Norge står uten en smule.
Vi
tenker liksom på alt.
Kvernen
maler i Amerika, og får nye vinger.
Og
noen synger takkevers til Skaperen,
Som gav oss kornet.
Som gav oss kornet.
Mens
humlene suser, suser møllene og forkynner fred
Over
verden, over markens grøde.
Og
takker Gud for gullet som vokser
Inn
i himmelrommet.
47
GODE
ORD
Jeg
ser etter gode ord.
Jeg
reiser i landskapet og ser
Etter
vinduer, dører og stjerner.
Nye
rom dukker opp mellom trærne
På
uforklarlig vis,
Og
jeg ser horisonter i blått.
Jeg
ser ord som lyser i små busslommer
Og
venter å få komme inn
Til
ditt og mitt hjerte.
REGN
Regnet
faller villig mot jorden
Med
tyngde og kraft,
Og
strekker seg ut som katten
Etter
en dyp søvn.
Regnet
kommer tidløst, og tar seg til rette
Som
ravn og ørn,
Og
samler frykt og glede på jorden
Med
mørke skyer fra havet.
Regnet
gjaller i lyset, som klokker på taket,
Og
forteller om Noas ark
Som
løftet seg som vannliljer
Til
Gud drar båten i land.
VIND
Spør
vinden om hva du vil,
Og
legg deg trygt,
For
det kommer alltid et svar.
Spør
vinden om alt. Og se,
Du
er ikke alene,
Og
verdens ende er i vinden.
48
ORD
Ordene
leter etter oss,
Og
tar oss med på veien
Som
skifter med sorg og glede.
Jeg
elsker de menneskene som favner
Det
gylne beger,
Der
ordene lyser av harmoni og lykke.
Ordene
overlever blinde og syke,
Som
stråler med lepper fulle av høysang
Til
englene og Gud.
SPØRSMÅL
Jeg
kommer med et spørsmål
Til
vår regjering,
Som
har hendene fulle av blod.
Hvor
blir det av gravene til de etterlatte
Og
vokslysene til barna?
Hvor
blir det av oljepengene?
Hvem
oppmuntrere og begeistrer morderen,
Uten
straff?
Hvem
vasker sine hender med skam?
Tornekronen
forteller sannheten.
Løgnen
graver sin egen grav.
Jeg
ser etter rene lepper.
Kjærligheten
har et ord til alle, og lys for vår fot.
Kornåkeren
er gull, som tilgivelse.
Vi
trenger en forvandling for å overleve.
Ta
imot visdommen fra Salomo
Så
vil spørsmålet få et svar.
Gi
rom for barnet, så vil du få et nytt hjerte.
49
SE
Når
jeg ser Jerusalem
Med
tempel,
Hører
jeg tusen tunger.
Jeg
ser mitt land med åpne armer,
Og
tenker Jerusalem
Høyt
over alle fjell.
Se
Jerusalem i ungdommen,
Og
du glemmer aldri appelsinduften,
Og
lukker øynene i bønn.
Når
jeg ser tusen år i mine fingrer,
Vet
jeg at jeg er forvandlet
Til
et spir som lyser.
FJELLET
Også
i dag kan jeg være her
Mellom
venner
Og
forberede den lange reisen
Over
fjellet til Singusdal,
Der
kirken er åpen.
Fra
fjellet kan jeg se lys som åpner dører
Og
får gamle til å vandre
Mot
høyden grytidlig
For
å se vulkan i et nytt fjell.
Jeg
går fjellet på langs
Og
merker strømmen av vind biter
Og
drar i meg som en hund.
Og
hendene er kalde som fjellet,
Og
ordløse som frosne barn.
Fjellet
uroer og begeistrer mitt hjerte
Som
sveper over steinene
På
stien til den høyeste topp,
Der
vinden jager og blender oss
Visdom
og varme.
50
NATT
Ennå
er det natt,
Og
tyvene lusker omkring oss,
Og
politiet sover.
Et
hundehyl, og jeg våkner.
En
månering i vest hilser den ene,
Mens
hundene feier golvet.
Natten
strekker seg ut
Og
gir oss en pust i bakken.
Vi
kan sove til det er lyst.
Barna
kryper tett
Med
smale ansikter og store øyner.
Det
er tid å være sammen.
Natten
blir til dag,
Og
alle våkner or søvnen med sang
Som
fuglene har lært oss.
LIV
Over
liv og død er Herren
Som
griper inn og styrer verden.
Med
våre fingrer skriver han salmer
Og
gir frosne trøst.
Med
nåde tar han seg av oss
Som
ikke klarer å leve i sannhetens lys,
Og
han gir oss visdom til livet
Så
vi kan styre båten på rett kjøl.
Med
vårt ansikt kan vi se Gud,
Og
med vårt hjerte kan vi kjenne nærvær
Av
en hellig makt om løfter
Den
svake og blinde.
Livet
er i Herrens hånd, så vi kan leve i fred.
Ingen
fiender kan ta oss.
Og
den som går til Skaperen,
Vil bli forvandlet til seier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar