BEGEISTRET SEER av Sigve Lauvaas * Side 38-44 (Bok 20-2012)

Side 38

INNE

Jeg er inne i huset

Og holder veggen på plass.

Taket er ingen trussel.

Med øynene møter jeg verden

Fra øst og vest,

Og kjenner tusen år med flukt.

Jeg er inne med meg selv

Og skriver navnet

Som åpner himmelporten.

Jeg ser månen gjennom vinduet

Og natten i et sølvgrått fat

Som speiler kirkegården.

I huset har jeg fred

Og hviler mellom bøker og blad

Til englene flyr som snøfnugg i hagen.

Jeg kjenner fuglene som ber om mat

Og foreteller: Å leve

Er å bære sitt liv til graven.

TESTAMENT

Fremtiden kan jeg testamentere,

Og søvnen kan jeg gi bort

Mot et øye som ser gjennom alt.

Min drøm er å treffe månen som en kjær venn

Som kommer hver kveld

Med honningkake og sukkertøy.

Jeg testamenterer mine eiendommer

Til englene i høyden

Som ser Jerusalem som sin øyenstein.

Jeg testamenterer mitt liv til deg

Som er en åpen for fellesskap med Gud

Når alle ord er talt.

39 

ROM

Jeg må hugge meg rom i denne verden,

Kjenne at jeg hører til

Før ordene kan gløde som stjerner

Og gi liv.

Det beste dikt er aldri skrevet.

Og ingen er nær nok mysteriet til å forstå

Dybden, bredden og lengden

Til Noas ark.

Rommet gir oss frihet til å vandre som veibygger

I ukjent landskap.

Og uten mellomrom går vi til verdens ende

For å vise oss frem.

UTEN ORD

Nesten uten ord er kjærligheten.

Som en øy stiger lyset frem i mørket

Og gir håp.

Kjærlighet er nærhet uten ord. Som et speil

Skriver til den ene, er ansiktet

En åpen bok.

Ordene lyser mellom linjene, mellom fjellene

Som daler ned i regnet, og blir til en kime

Til en ny vår.

Nesten uten ord kom vi til verden

På utkikk etter et nytt sted å bo i vinterstormen,

Mens fuglene reiser mot sør.

Bare kjærlighet er kraft til evig liv,

Som en hellig gave til minner om den ene

Som gav alt til oss.

Framover går veien, og alt en ser er heimslig.

Og lykkelig er den som finner seg selv

Blant seks milliarder fremmede.

40

NÅR DU GRÅTER

Når du gråter

Vanner du en hel åker.

Og jomfru Maria tar imot ditt budskap

Med åpne hender, og svinger kransen.

Når du gråter er hjertet delt,

Og gleden blir til sorg i speilet

Som bærer din skygge frem i lyset.

Når du gråter løfter du øynene mot Gud

I fortvilelse over veien som bøyer seg

Som greiner på treet.

Når en tåre faller til jorden,

Synger lyngen fra et tempel med spir

Om din godhet som tømmer begeret i havet

Så fiskene får nok vann.

LÆRD TALE

De lærde kommer sammen

Og griper sigden.

De bygger murer og taler profetisk

Noen ganger, og renser luften.

De mener menneskene er truet,

At åkrene er i fare, og ser ødeleggelsene

Fra Tjernobyl som et varsko.

Men de lærde glemmer å fortelle de etterlatte

Om graset og urtene, om kornet

Som aldri kom tilbake,

Og ovnen som brenner i tusen år

Til alt er forbi.

Det er vår oppgave å tegne fremtiden

Fra vugge til grav, uten våpen,

Med kjærlighet som løven av Juda.

Etterpå kan vi danse

Til seieren er blitt en ny vår.

41

JEG BYGGER

Jeg bygger ord som lyser

Og et møte mellom meg og deg.

Jeg bygger med musikk som bakteppe,

Og beveger meg under høye tårn

Til klokkene kimer.

Jeg bygger lys i trærne

Som maleren rammer inn på veggen.

Og bortenfor alt er fjellet

Som lyser i praktfull sol.

Jeg bygger ord i pottemakerens verksted,

Og venter på en anledning

Å signere med klokkestrenger.

Jeg bygger ord med hjerte og ånd,

Og høster det edleste såkorn

For en ny vår.

VINDEN

Vinden rusker i håret, og kornet ligger flatt.

Den dype vinden slikker jorden,

Og reiser mot vest.

Vinden drar og river, og løfter min hatt..

Forlatt går jeg i blinde

Mellom engler og høye hus.

Snart vil jeg favne en rose med røde kinn.

Det er den største lykke i livet

Å vandre i vestavind.

Vinden tar meg med i lyset, og løfter meg høyt mot sky.

Fra fjellet ser jeg tronen

Når barnet våkner.

Vinden kommer til oss som en villrose på flukt.

Vi plukker den fødte gudinne

Med vinger og fjør.

42

KLOKKER

Natt og dag toner alle klokker,

Kaller oss frem fra huler og skap.

Dypt og stille klinger de lystige små.

Stunden er hellig, og himmelen er blå.

Her er så mange klokker i rommet.

Og lyset taler for seg.

Og det er forunderlig stille

Når klokken kimer til mellomspill

Mellom meg og deg.

LYS

Alt toner i natten,

Og lyset har ansikt og hals.

Hele livet er en gave vi trøster oss med

Den stunden vi lytter, og siler

Gull fra bekker og vann.

Lyset har øyner som iris,

Og løfter oss mellom fjell.

Vi er som en fugl i luften

Som speider etter oss selv.

Hvor er vi? Hvem er vi? Hvor går vi?

Er en flaggsak, et minneord

Som lyser og skaper veien

For alle som vandrer på jord.

Lyset har en evig glans, for lyset lever.

Ditt liv er nær mitt hjerte nå,

Og brenner for de tusen små.

Du er en stjerne i det høye, en hellig ild.

Du er en tone som lyser,

Og du har vinger som en fugl,

Min elskede fjellfiol.

43 

UNDER FJELLHARPEN

Jeg var trett av livet,

Og du kom til meg med søte druer.

Jeg var trett av jaget i verden,

Og du gav meg en gyllen ring.

Under fjellet sang du lyset imot meg,

Og spilte med fjellharpe dagen lang.

Fordi du er til

Har jeg fått en ny vår.

DRØM

Du var en perle, en blomst.

Du var lyng over store vidder.

Du var lyset i min drøm.

Nå står jeg ved en grind og venter

En stormfull høst, en kald vinter

Under Glitretind.

Himmelens fugl hadde kvist i nebbet,

Med visdom fra Gud.

Du var engel i drømmen,

Og tok imot meg som et nytt landskap.

FUGL

Den fuglen som ligger med brukket veng

Får nye krefter en dag.

Jeg ser etter falne, sårbare fugler

Som trenger en hånd, og litt mat.

Alle fugler trenger et hjem, en dør de kan banke på.

Alle trenger en neste, en bror

På veien til Davids stad.

Hver fugl skal bli løftet, og sett av Gud.

Hvert barn skal få navn og rom.

Og livet skal bli nytt fra nå, med lys ifra himmelen.

44

RIKDOM

Vinden kommer fra havet,

Og vi vet ikke hvor den blir av.

All rikdom vokser på jorden,

Som trærne i skogen,

Som barn i foreldrenes fotefar.

Vinden feier over landet,

Og vi er med i dansen.

Våre liv smuldrer i solen,

Og vinden tar støvet med.

All rikdom forsvinner med tiden

Og legges i grus.

Våre vakre hus blir til aske,

Og ingen kjenner oss mer.

VINGER

Hvert vingeslag forteller,

Og bærer meg frem.

All skjønnhet i naturen åpner mine øyner

Så jeg ser det yndefulle livet Gud har skapt.

Fuglen døde i min hånd,

Og hjertet mitt holdt på å briste.

Et vingeslag, og tiden ble hurtig rullet inn.

Og fuglen ble lagt i en kiste.

Det var første april.

Det var vår, og vingene danset i luften.

Snart fløy fuglemor med sine fem,

Så kom et flyktig ekorn.

Landskapet lever, og tar imot

Nye vinger i dansen.

Fuglen er mer enn fjærdrakt og nebb.

Den gir oss et pust av himmel.

Å fly er en magisk, fortryllende lek:

Vinger som synger med hjertet

Og lyser vårt navn.