BEGEISTRET SEER av Sigve Lauvaas * Side 29-37 (Bok 20-2012)

Side 29

KJENNE

Gjennom deg skal jeg bli kjent med flere

Som flokker seg sammen

Under solkuppelen i mørket.

Og vi skal gå i det opplyste rommet

Med galleri på alle vegger

Som kommer sammen med oss

Når lyset er slokket av.

Jeg kjenner korridorene, og dørene til og fra,

Som forteller om stort besøk -

Med signatur i gjesteboka,

Som er åpen for alle.

Når vinden suser leser jeg ordene dine,

Og kjenner meg ensom

Som en strandnellik i skoddehavet.

Jeg er ikke noe kronblad lenger,

Men en vissen frukt

Som holder på å dø.

Jeg kjenner ikke mitt navn gjennom noen

Nystemt gitar, men gjennom en drøm

Om å elske til døden skiller oss ad.

Vinden blåser dit den vil,

Og jeg ser gjennom tårer ordene dine

Som skaper livsmot og syner.

Du er en juvel, en himmelblomst

Som kommer igjen og igjen.

Og jeg ser ditt ansikt som det siste lys

Som åpner opp døren for meg.

MIDT IMELLOM OSS

Hva er midt mellom oss?

Skjæringspunktet mellom natt og dag,

Er å se Guds ansikt.

30

LÆRE

Å lære et språk

Er som å lære et annet menneske.

En blir aldri ferdig med det.

Vi lærer i livet å elske

Alt som er kjært.

Og den som ikke kan elske,

Har ingenting lært.

Vi lærer ord på veien til toppen,

Så raser ordene som snø.

Vi vet skaden er skjedd,

Men poenget kan ingen ta ifra oss.

MINE DAGER

Mine dager gir jeg ordene.

Overalt vil jeg gi ord som brød.

Jeg vandrer i ord.

Det er mine klær, det er vannet jeg drikker,

Og lyset som åpner mine øyner.

Jeg er i ordet, og ordet er i meg.

Jeg reiser i ord.

Jeg er en globetrotter for sannheten,

For det høye tårnet som lyser

Til fjellene raser sammen.

Mine dager har nærvær av ord

Som åpner alle dører

Og utvider horisonten,

Som fargelegger landskapet

Og dekker over alle sorte hull.

Mine dager gir jeg deg

Som et brev på reisen, en nøkkel

Til visdommens irrganger.

Jeg gir deg ordet som navigatør

På vandringen til det hellige landet.

31 

VENN

Fremdeles er du min venn.

Den verden du lever i prøver jeg alltid å nå.

Der er annerledes enn alle andre,

En lysets engel med veldige vingespenn.

Jeg løfter ditt navn, og minnes timene, dagene.

Du behøvde ikke si noe.

Jeg forstod alt.

Du er min dyrebare venn som jeg synlig.

Du gir meg en lysende forvandling,

En ny dag med håp.

Når jeg drikker fra din kilde, får jeg klarsyn.

Du er min lengsel hver dag, hele livet.

FRUKT

Fra mitt vindu ser jeg frukten.

Jeg har en gang kjent en kvinne

Som gav meg alt.

Jeg går lenger i mysteriet, og oppdager

En skål med moden frukt.

Mange grådige menn venter ved porten,

Men jeg kan komme til alle tider,

Og døren er åpen

Som et revnet sceneteppe.

Og frukten får jeg smake, og lengselen

Gir meg mer tørst,

Helt til vulkanen brister.

Og nederst er grunnen som en mektig klode

Med silkestrømper og stearinlys.

Jeg ser en fugl som bygger rede

For en ny soloppgang.

32 

NOEN ORD

Ordene taler til oss

Med farge og lys.

Jeg skriver med ordene

Over hele kloden,

Til fjellene blir taler.

Se skriften på veggen

Og furene i fjellet.

Se avglansen av Gud

Våker i landskapet

I ny utsprungen sol.

Ordene klinger som villgreiner

Og fløyter som horn fra fjellene.

Ordene springer oss i møte

Og favner vårt hjerte

Med en varm stemme som vokser.

HER ER MIN VERDEN

Min verden er ikke flat og åpen,

Men sammenvridd

Som en krukke i smeltedigelen.

Jeg kan drikke melk fra gullbeger

Og kjenne smaken av røde krystaller.

En vidunderlig ild vekker meg

Og kjærtegner min kropp.

Jeg vil overøse mine barn med varme retter,

Med fisk og grønnsaker av mange slag.

Og ingen kan bebreide meg for maten.

Selv ordene skal få sin plass.

Jeg sitter ved et vindu ved havet,

Som skurer fjellet

Og bøyer av for holmer og skjær

Med hvitt skumsprøyt.

Jeg sitter ved verdens ende

Og venter på nye oppdrag.

33

BORTOM SJØEN

Nå synger mor.

Og verden er så stor som så.

Og vinden blåser inn fra vest.

Og det er fest i Hebnes nå,

Og det er fest på denne jord, for mor

Som fyller femti år.

Og sjøen øker. Fisken spør.

Og barnet drømmer etter Per

Som kommer med en fiskehank.

Og det er fest for ku og lam.

Og det er kjærlighet.

Nå synger mor om barnesko,

Og blåveispiken på sin vei.

Og orgelkrakken står i spenn.

Musikken fløyter som en venn.

Nå spiller mor.

Og bortom sjøen, der er Trond,

En liten gutt som ble igjen

Når båten reiste med sin last.

Men stormen kom med orgelbrus

Når Trond ble mor.

BLOMST

Stengelen står naken og vugger i vind.

Blomsten danser tango.

Når jeg merker dine øyne,

Er det som en stjerne lengst i vest

Med dansesko. Da smiler jeg.

Ditt indre er en blomsterfest

Med himmelbunn og stjernetak,

Med gull og sølv.

Og blomsten er så dyrebar,

En naken liten babykropp, med duggvåt hud

Av kjærlighet, og kyss fra mor og far.

34

RYDDE

Da jeg begynte å rydde

Hørte jeg en lyd fra skapet.

En underlig knirkelyd i stillheten

Fikk meg til å storme inn i rommet.

Og stoler og sofa ble veltet

Før jeg kunne plystre med kroppen

I visshet om at lyden var en baby på loftet

Som begynte å si noen ord

Om et malerskrin og farger

Som lekte gjemsel.

Da jeg skulle rydde kom en flue surrende

Med et øredøvende opptrinn

Av en hel sverm med mygg fra altanen.

Og jeg ble vettskremt og lukket døren

Mens lydene kom i klem

Og ble ryddet bort med bare never.

FLYR

Jeg flyr mellom stjerner i natten.

Og ordene er med som språkgitter

I det store rommet mellom himmel og hav.

Jeg flyr som måne og sol til livet slukner

Og alle kriger er utkjempet,

Og jeg står naken igjen.

Jeg flyr, og blottstiller meg i historiens lys,

Og vandrer naken gjennom universet,

Gjennom ord og bilder, som former oss.

Jeg flyr til ukjente steder, og til en ukjent tid

Som presenterer meg for millioner.

Og slik flyr jeg gjennom livet,

Slektsledd for slektsledd til grunnmuren rister

Og ensomheten kommer tilbake.

Jeg ble født og elsket, og kom i vinden.

Jeg flyr for å komme til et høyere sted,

Til en plattform med utsikt og horisont.

Jeg flyr til kilden med det levende vannet.

35

DU KOM

Fylt med glede kom du

Inn i mitt liv

Og sette standarden for veien videre.

Du kom med blomster og frukt

Som spiller cd inn i en ny tid

Med et rent hjerte.

Jeg drømmer om dine øyne som ser

Med briller en hel veranda

Med barn i morgensol.

Du kom med åpent sinn en vårdag

Og forandret alt med signatur

Av lengsel og himmel.

LÅGT TAK

Det var så låkt under taket

At en bare kunne spise flyndre og flatbrød.

Og en måtte bøye seg fra rom til rom

Til stjernene lyste klart.

Låkt tak forteller om grader og skulder,

Om brygger som forsvinner

Når alt blir nytt.

Jeg skriver låkt under solen

Som forteller om alt jeg ser, og årene som danser

I akvariet til tusen fisk på vandring,

Mens kroppen roper etter mer honning.

Jeg vil høre til under låkt tak med stjerner

Som holder meg våken, og gir meg fred

I glansen av snikende måne

Før solen løfter meg i lyngen.

På toppen av Jæren stiger jeg med hegren,

Og vader langs elven mot havet

Til de tusen sjøers land.

36

EN DAG ER FORBI

En dag er forbi, og jeg kommer

Bortenfor rommet

Med søndagsklær på.

Jeg kommer med trekkspill og hvite hansker

Og spiller deg hjem,

Og himlen er blå.

Forbi er min barndom, forbi er mørket.

Og lyset i kronen skinner som før.

Ingen skal merke at jeg er i rommet.

Jeg er din trøster i liv og i død.

En dag er forbi, og tiden er omme.

Solen har reist, og jeg venter ditt ord.

Snart vil du komme med kraft og tale

Inn i mitt hjerte ditt navn som blør.

LYS

Lyset ser oss,

Og jeg ser på deg.

Og blikket røper min holdning og styrke.

Jeg drysser litt perler og lys på din vei,

Og kysser din frodige panne.

Lyset forelsker oss begge mot kveld

Og legger sitt teppe i sengen.

Der våkner vi begge av søt musikk

Og vingene flakser, og det er dag

Med lys over himmelfjellet.

Og lyset bøyer sitt hode ned, i regnbuedrakt,

Og varmer mitt kinn, som den største skatt.

Jeg svever av lykke i rommet.

Og veien foran er lys og lett,

Og jeg er et barn av Davids ætt

Med stjerner i himmeltaket.

37

JEG KAN

Jeg kan synge, jeg kan se.

Eldre er jeg ikke.
Mellom oss er hverdagen og rommet

Med toner og undertoner.

Hva skal vi med skala? Notene passer ikke inn.

Vi er frie som fisken i vannet.

Jeg kan høre ditt hjerte.

Jeg opplever livet i en rosebusk

Jeg kan plukke en bukett syriner til deg,

Og male landskapet med gull.

Jeg kan se bortenfor havet

Noen som venter på meg.

Jeg er nær deg. Jeg kan fortelle

Fra en smal dør, fra et høyt tak, fra fjellet.

Velsignelsen kommer til alle som ser,

Og tar imot lyset som en venn.

Jeg kan ta på deg nå i halvmørket

Og kjenne kreftene i stillhetens rom

Åpne dører til et hellig måltid.

BEGYNNE

Å begynne med hvite roser

I halvfrossen jord

Gjør svalene til åpne vinger

Og snøkrystaller.

Natten er lang, og månen er hvit

Med sølvhår i blått krystall.

Jeg begynner å forstå

At orkesteret spiller for oss.

Og hvert barn begynner å se

En halv måne er nok

Til å fange oppmerksomheten

Til de som er tilbake.