BEGEISTRET SEER av Sigve Lauvaas * Side 2-9 (Bok 20-2012)

Side 2

BORTE

Aldri blir du borte.

Bildet av deg henger igjen

På netthinnen, i mitt hjerte.

Ingenting blir glemt.

Uendelig er du,

Men ingenting er som før.

Alltid er du i min nærhet.

Alltid er du min drøm.

Om alt er borte, er du

En del av mitt indre,

Et spir som lyser i landskapet

Og skaper fred.

SKOG

Hvem taler i skogen?

Hvem rører i greinene, og stråler

Når dagen kommer?

Skogen har hemmelige krefter

Som binder oss sammen.

Vinden roper i skogen

Og synger vuggesanger til alle

Som kommer inn i rommet.

Skogen skifter drakt,

Og kjenner årstidene på kroppen

Som et barn i mors hender.

Så bli ikke fortvilet.

Skogen har deg på vennelisten,

Og glemmer ingen.

  

3 

FRI MANN

Jeg er en fri mann, en seer i tidens rom.

Jeg er mest opptatt av det enkle

Som starter med små ord.

Tusen øyner på blått hav lyser

Veien til det tapte paradis.

Jeg er fattig, men fri til å se huset med de mange rom

Som lengter etter den utvalgte.

Jeg tar varlig i døren, som var det et kvinnebryst,

Og lukker opp til et gjennomsiktig rom

Med salong og dype vinduer

Mot en frodig hage.

Jeg er fri til å vandre, og kjenner musikken i trærne

Som lyser av frukt, og synger

Om tiden som spiser alle, som dagslyset

Og det evige perspektiv.

ÅPEN

Jeg er åpen for nye ideer,

Og tegner mitt eget hus med glede.

Jeg kler av meg, og ligger mellom språket

I badekaret, og det urolige vannet

Som bobler av liv.

Jeg er åpen til å snu meg, og notere

Temperatur, og avstand til det kjølige fjellet

Som lyser av snø og is,

Mens rastløse vandrere speider

Fremmede fugler.

Jeg er åpen for å komme nærmere bålet

Som forteller om navn og tider

Som bølgene tok med seg,

Og går stilt med korte steg mot paven

Som vil gjenreise verden

Med ord som lyser.

4 

UNDRING

Hva sier du om det skapte?

En verden for alle, en rytme,

En åpenbaring?

Stillheten ligger som et teppe i alt,

Som et underlag til madrassen.

Den taler gjennom ordet,

Taler i bølger av lys.

Likesom bekken kommer nedover

Med sin bør, sin lengsel,

Strekker du deg oppover mot Gud.

Hva sier du til fossen

Som river med seg terskelen til fjellet?

Og dine blikk vandrer i takt

Mot havet.

KILDE

Stans opp for det evige ordet,

Og løft kilden inn i ditt hus, i ditt hjerte.

Lytt til kilden som strømmer på

Og trenger seg frem som en foss

Av mening og undring.

Smak av kilden, og kjenn friskheten

I det klare vannet, kjenn ordet som skrider

På forgylte tepper,

Og som bøyer seg i støvet

For å møte den ene.

Omhyggelig kommer kilden inn i rommet

Og forkynner hemmeligheten

Om det evige livet.

All skapningen synger ordet

Med en frisk og klar stemme fra begynnelsen.

Alt er godt og vakkert, og frukten smaker

Som søt honning.

5

GRAS

Friskt er graset,

Frisk er vinden,

Og ungdommen danser i sollyset.

Sommeren er kort,

Og graset vokser på nytt og på nytt

Mot regnet og lyset.

Graset skinner begeistret imot oss

Og favner våre sanser

Og gir oss en flik av livet.

Vårregnet kommer som bestilt

Og reiser graset mot skyer,

Mens bekken tømmer seg i havet.

Og prosessen gjentar seg,

Og fuglene kommer, og reiser.

Dette er livet vi etterligner i sollyset.

MEDITASJON

Lytt, lytt.

Vi tar imot når vi lytter.

Sjelen er innstilt å ta imot.

Vårt nærvær hviler i livet

Som gir av sin overflod.

Lytt til henne og han,

Lytt til barndommens stemme.

Lytt til ordene og musikken.

Ta imot skjønnheten og varmen.

Lytt til regnet som kommer,

Og vinden.

Lytt til ordene, og gleden.

Lytt til sorgen.

Ta imot taushet og tome hender.

Ta imot min skulder.

Den ene møter min sjel.

6

LYS

Kanskje er det lyset som står i veien

Mellom oss og Gud?

Sammen kan vi åpne dører,

Vaske klær og bære ved.

Kanskje er det kroppen vår som bobler

Etter fuktigheten i luften,

Etter utmattelsen i lengselens grønne eng?

Kanskje er vi nakne når lyset kommer

Og legger sitt teppe over oss?

Og verden blir ren

Av kjærlighet og lys.

ORD

En måte å være til på,

Er å bruke ord, kle seg i ord,

Bruke ord for det de er verdt.

Ord kan spennes ut til en bue,

Til en pil som treffer,

Eller kommer tilbake som offer.

Jeg lever med ord i hjerte og sinn,

Og sover med ord som lever

Og fyller min sjel med honning.

Jeg svimler i stillheten

Mellom syrinbuskene og epletrærne,

Der barndommen blomstret.

Jeg går mellom stjerner

Og speider den ene, som er så langt borte,

Og favner horisontens dronning

Med øyner og munn.

Det synger i min sjel. Jeg danser

Mellom planeter og Gud

Og begjærer den ene med åpne hender.

7

LIVET OG VEIEN

Ånden griper tak i oss

Og omkranser oss.

Mitt liv blir fylt av ånd.

Min krukke er full,

Og hele livet er foran meg.

Jeg synger til fergemannen kommer.

Jeg synger med hvite tenner.

Min tunge er ren.

Jeg blir løftet mot skyer og lys.

Jeg griper ånden som bærer meg

Og drikker av begeret.

Jeg har ånd i overflod,

Og går på veien som en drukken mann.

Hvor skal jeg gå med mitt beger?

Hvor kan jeg skjule meg

Under himmelhavet?

Når ånden griper meg, kjenner jeg liv,

Og når ånden blir borte, kjenner jeg angst.

Jeg er fattig i skyggen av skogen,

Men er rik, i skyggen av Gud.

UVÆR

Jeg undrer meg over uværet.

Hvem kan lede en mot målet i slikt et vær?

Hva blir det med meg når slangen biter?

Hvem kjenner mitt navn når toget går.

Uværet pisker mot jorden, og natten er svart.

Jeg undrer meg over lynet som kommer

Og flenger i trærne, og lyser

På kanten av stupet.

Uværet kommer til oss, og buldrer som torden,

Og griper meg som en bjørn i hvite klær.

8

BEGEISTRET

Begeistret over en ny dag,

Et godt håndtrykk,

Et møte mellom elskede par,

En lokkende sang.

Hurtig faller natten på,

Og vi får vinger og bæres bort.

Det lyser ingen stjerner,

Og ingen måne er beredt.

Begeistret mottar jeg den ene

Og griper om krukken

Med et smil.

Det er min lodd å kunne se

Og kjenne varmen

Til jeg dør.

MITT HJERTE

Mitt hjerte er en morgenlilje.

Heftig kom jeg til

Et kjempende liv, med kropp og sjel.

Jeg føler avsky for det meste,

Men favner stillheten,

Og din elskede gitar.

Mitt hjerte brenner i kjærlighet og lys

Som gløder over hele jorden.

Jeg er nøktern, og venter fred,

Men ser i skyene i en vakker kvinne.

Min elskede har klærne på,

Og hjertet tikker.

Jeg legger meg i palmesus,

Og alle himlens klokker slår.

Det stråler gull fra evighet.

Jeg klamrer meg til klippens grunn

Og kjenner bølger slå.

Så kommer Gud.

9

ØRN

Bak fjellet glir månen

Begeistret over alt den kan se:

Som liv på jorden

Og urørlig klesvask.

Ørnen henger høyt og stirrer

Med stålblikk i stillheten,

Høyere enn alle hus,

Der skyene driver.

I fiskens gap er havet synlig.

Det glir over jorden og tømmes

I sitt eget skyllevann

Til døden skiller oss ad.

SNØ

Snøen faller rolig,

Og menneskene åpner seg.

Det er fullmåne,

Og snart drypper stjerner på veien.

Snøen nærmer seg lavlandet,

Og byen ligger åpen og venter,

Venter som et barn etter lyset

Som kommer, og smiler.

Stillheten kommer med snøen,

Som kommer oftere

Med menneskeblikk

Inn i vår mørke stue, inn i sjelen

Som lever i fullmåne.

Snøen bygger broer

Og kommer tett inn på livet

Og gir oss en strøm av møtepunkter,

Og kaos på veiene

Til en brennende jord.