Side 10
JEG
ER
Jeg
er mitt ansikt,
Og
hviler i min egen kropp.
Jeg
er mitt navn
Som
slynges ut i øst og vest.
Jeg
har briller i en skuff,
Og
er halvferdig med livet.
Mitt
ansikt blekner
Når
solen renner i havet for godt.
Jeg
har en følelse at jeg er fremmed,
Og
trenger tolk.
Men
livet kan ikke stanse nå.
Jeg
er på vei til min elskede.
Jeg
har et øye på deg.
Jeg
er uten penger, men rik.
Jeg
eier meg selv i dag,
Og
ser sannheten i ditt lys.
Jeg
er klær og kropp. Og ordene
Gjør
meg til en villa
For
drøm og syner. Jeg ser ansikter
Som
hviler i mitt ansikt.
HUS
Mitt
hus er ensomhetens hus
Med
dempet månelys
Og
morgendogg.
Mitt
hus står i et himmelstrøk
Med
hav og strand
Som
åpner opp for vær og vind.
Mitt
hus kan svare lav og stor
Med
smil og stillhet
I
et skall med utedo.
Mitt
hus er sommerflørt i fjell
Som
synger i den minste pust
Og
gir meg alt.
11
KVELD
Heisen
stiger, kvelden kommer.
Månen
reiser over alle fjell.
Som
en plattform ligger jorden
Med
sin hemmelighet,
Som
er livet.
På
avstand flyr vi på jakt
Kveld
etter kveld, til langt på natt,
Til
vekkerklokken og morgenlyset
Forteller
alt.
Og
månen blekner i solhavet,
Og
vi blir frarøvet kraften fra stjerner
Til
vi treffer den rette, den ene
Som
lyser hele livet
Og
skaper alt nytt.
DØDEN
Når
et menneske dør
Ser
jeg en komet i skyene,
En
ildkule som slokner.
Den
lange veien stuper,
Tråden
blir klippet av,
Veven
visnet som lauv og strå.
Når
døden kommer inn,
Blir
bildet av den utvalgte
Kledd
med gull som lyser.
Døden
har alle i sin hånd,
Og
svever som mørket over jorden,
Frem
til lyset bryter frem i herlighet.
Og
døden blir oppslukt til seier
I
lyset som åpner våre hjerter
Til
et tempel for Herren.
Og
døden er ikke mer,
Bare
navnet som lyser over alle navn.
12
ET
STED PÅ JORDEN
Milevis
til neste hus, endeløse veier
Forsvinner
med solen.
En
fuglunge dør.
Døden
bøyer seg over jorden
Og
tar grep.
Et
bulldoseransikt lyser.
Gravemaskiner
dekker over kløften,
Og
isfjellet svømmer.
Solglansen
står i flammer.
Det
er kveld i Tibet.
RO,
RO
Tankene
ror, båten ror i bølgene.
I
klosteret ror nonner,
Og
munker ror.
Alt
ror i glødende takt mot horisonten,
Der
balkongen vinker
Og
regnbuen står bøyd.
Grensene
er borte på slettene, i stillhetens hus,
Der
reinsbukken streifer,
Og
ørnen setter spor.
Unge
og eldre ror langt på havet,
Og
kommer igjen annerledes,
Merket
av tidens tann.
Vi
ror med vår pust og vårt ansikt, ror og ror
Til
vi treffer en vegg, en mur,
Og
båten synker i natt og tåke.
Månen
henger ned, som en hengebjørk.
Og
himmelblomstene lyser
Som
åpne øyner til små barn.
13
ROMMET
Rommet
er lyst og lett, og rolig
Som
en gammel kvinne.
Dørene
er blågrå, med navn,
Og
vinduene er åpne.
Jeg
er i rommet, og ser bildene bevege seg.
De
flyr som bier, og durer og snurrer
Rundt
og rundt i rommet.
Men
rommet er like helt, med vegger og tak,
Og
gulv av marmor
Som
lyser når solen skinner.
Maleriene
gløder som elskede par i rommet
Og
seiler fra vegg til vegg,
Og
stuper i månestøv.
Jeg
sitter stille i et hjørne og tenker på Mozart.
Kanskje
han ville spilt
Når
klokkene stilnet i kapellet?
Jeg
ser for meg doktoren fra 1800, som skrev resept
Med
fjørpenn, mens døden var i rommet,
Og
ingen kunne be.
INNVANDRING
Det
er for mye å slippe alle inn,
Hvisker
det i dørstokkene.
Innvandring
er rehabilitering av gamle lemmer.
Vi
trenger en fotskammel, sier du,
Så
ikke glemselen stivner.
Vi
trenger nytt blod, og venner, et språk
Som
alle kan forstå.
Vi
trenger liv i gamle kirker.
Stillheten
er avleggs, og grensene er åpne
Til
å ta imot alle som søker en ny havn,
Et
hotellrom for livet.
14
ORKESTER
Pianoet
spiller.
Orkesteret
er i huset,
Og
kirken er nær.
Sekunder
for etterlatte
Bak
forhenget.
Så
ringer alle klokker.
Det
mumler i trærne,
Og
veggene er hvite.
Trafikken
stilner.
Lydene
kommer igjen
I
natt og tåke.
Og
månen lyser.
Lytt
til orkesteret
I
huset som aldri sover.
Lytt
til ditt hjerte.
TRÆR
Under
trærne er gulvet
Akkurat
nå.
Og
en trailer kjører forbi.
Jeg
strekker meg,
Og
spriker med greinene
Som
en gåsemor.
Trærne
gir oss vern og liv
Og
søyler
Som
holder verden sammen.
Under
trærne ligger lauv
Med
taperens stemme,
Mens
kirkeklokkene slår.
Trærne
har høytid på jorden
I
lyset av et kirkespir.
15
POST
Jeg
står ved en postkasse,
Og
er uviss om posten kommer frem,
Om
ordene skygger for reklamen,
Om
regnet ødelegger.
Om
livet går i rute dag og natt,
Vet
vi ikke om posten kommer frem
Til
postkassen i andre enden,
Der
livet fortsetter.
Jeg
måler og veier ordene
Som
blir sendt langt av sted i luften,
Der
øynene ikke ser bildene
Som
jager til din adresse.
Jeg
står ved en postkasse
Og
tar imot alt som kommer,
Til
stillheten senker seg
Og
alle spor blir hvisket ut.
STILLHET
Stillhet
i rommet, i sjelen.
Jeg
er på stillhetens hav, og seiler
Over
bølgende, i lengsel og håp.
Og
en dag treffer jeg den ene
Av
millioner ansikter som gløder
Av
livets våryre kjærlighet.
Stillheten
gjennom skogen,
På
veien, i fjellet, i måneskinnet
Gir
meg kraft,
Og
sveiper min tynne rustning
Med
ordet som forvandler
Mørke
til evig lys.
16
VINTER
Vinteren
kommer brått, som dødens brodd.
Plutselig
er ansiktene kalde
Og
steinene er dekket med is.
Snøen
ligger som et laken over store vidder.
Hvem
kan måle vinteren?
Den
kommer diger og svær som Goliat,
Og
blir nedkjempet av David hver gang.
Vinterens
blikk bærer fuglesangen bort,
Og
vi står igjen hjelpeløse
Med
snø til Dovre.
Vinteren
kommer som en andakt
Og
breier seg ut. Den legger seg over alt.
Og
dødens engel kaller med sterke rop
Sine
utvalgte i hus og hytter.
Jorden
ligger åpen og venter
Som
en port inn til noe uendelig vakkert
Bak
stjernehimmelen.
VIND
Vinden
går, vinden går.
Det
suser, og trærne bøyer seg mot jorden,
Og
bølgene klapper mot land.
Jeg
reiser i vinden, og åpner meg for vinden.
Jeg
lytter og tar imot. Jeg hører ansikter i stormen,
Fremmede
på vandring over havet.
Frels
meg Gud! roper de, mens bølgene slår
Over
alle grenser. Og krigen raser,
Og
menneskene flykter i hast, som på Noas tid.
Havet
bygger seg opp i Øyhavet.
Vinden
feier over land, og tar med seg mann og mus.
Bare
kirketårnet på fjellet står som en bauta igjen.
Alt
dette kan vi se.
Og
vinden tar oss til verdens ende.
17
ULYKKE
Et
dødt sekund
Og
bilen svinger av.
Det
uler i sirener gjennom skogen,
Over
fjellet,
Til
en smal og svinget landevei.
Det
uler gjennom marg og bein
Til
dem som har hverandre kjær
Mens
tiden går.
Et
dødt sekund, så er det gjort,
Og
alt er svart.
ÅPNE
ØYNER
Opp
av havet krøp en hval,
Vår
majestet.
Vi
tar imot det gode smil
Med
åpne vinduer
Og
aftensang.
Vi
ser et ansikt, en gitar, og tusen lys.
Det
spiller i en sommereng som aldri før.
Vår
fremtidsdrøm er grønn og ny,
Med
klokkeklang og kirsebær.
Her
er en hær av tomme hus.
Jeg
velger et.
Og
rom for rom blir fylt med lyd.
Det
blir en fest.
Jeg
lever her i snøslaps, regn, og eventyr.
Og
røttene får gro i fred.
Og
blomster spirer over alt,
Som
himmelen en vinternatt.
Ja,
fremtiden er klar og lys for dem som ser.
Preludiet
blir spilt hver kveld,
Og
våren kommer svint igjen, og under skjer.
18
ENSOMHET
Huset
ligger alene på en øy i havet,
Og
månestråler treffer taket i ny og ne.
Og
duggen ligger myk på alle strå i hagen
Som
lukter friskt av lyng og nyslått gras.
Det
er tidlig morgen uten liv og røre,
Og
ensom Noah ror båten sin på land.
Han
har fiskefangst for flere dager.
Leser
solen nå, som renner ned i vest.
Her
i nord er mørketiden langsom,
Og
ensomheten knuger hus og heim.
En
på likstrå venter det siste under:
Å
stå opp igjen med harpespill og dans.
MORGEN
Når
sollyset treffer skog og eng
Og
fjellet lyser i blått,
Da
synger fuglene sangen sin
Og
fremkaller smil og lått.
Gleden
i morgenkvisten er stor
For
den som kan høre og se.
Sommeren
blinker i sør og nord
Og
gir oss en kyss, og klem.
Kom
ut, og sving deg rundt i ring
Der
solstrålene smelter is.
Kom
med din drøm, ditt navnetrekk.
Se
at du lever, og hører til.
Frøet
spirer, og frukten er søt.
Smak
vinen, og kjenn mitt hjerte.
Hemmelig
gir jeg deg sommervind.
Jeg
vet at du er den rette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar