 |
| Illustrasjon Post4 |
ØYNER
Ser du inn i solen?
Ser du mine glødende øyne
Som åpner mitt hjerte og sinn?
Du blir varm og god i mine øyne.
Du åpner armene og forteller alt.
Kjærligheten ligger i speilet.
Ser du mine øyne som begjærer
Din hud, som er solbrent.
Du er en del av livet mitt.
Øyner over hele verden speider
Etter noen å kjenne varmen fra.
Du mangler kanskje en som kan løfte deg
Inn i kjærlighetens spenningsfelt?
En dag skal du slumre og le i solen,
Og krype nærmere det evige lys.
Du kommer med musikk og sang.
Dine øyne er som havutsikt.
Dine lepper er gull. Du gir meg alt.
ANSIKT
Jeg hører din latter,
Og ser en glimt av ditt hår.
Ditt ansikt lyser som sol og vår.
Lauvet skinner fra ditt tenksomme blikk.
Du står i hagen under epletreet mitt.
Jeg hører du puster. Du følger et spor,
Og kommer imot meg med varme.
Velsigne ditt hjerte. Ditt ansikt er godt.
Du bærer kjærlighet til mitt slott.
Og sammen skal vi alltid danse.
Med rolige, tenksomme øyne
Skal rommet bli fylt av liv og glede.
Og musikken skal åpne de evige fjell
Helt til verdens ende.
SANG
Jorden synger. Solen skinner.
Blomster titter opp.
Hver en liten gutt og jente
Hopper på et hoppebrett.
Det er vår, og det er sommer.
Alle blomster synger nå.
Folk går barbeint ned på stranda.
De skal bade i det blå.
Syng, min datter, syng i dag.
Syng, min sønn for livet.
Alt er skapt i Guds kjærlighet.
Hagen stråler i tusen øyner.
FJELL
Det fins et fjell over alle fjell.
Over alle skyer er havet.
Den blå himmelen er mitt hjem.
Der svever ånden i drømmer.
Der sirkler sol og måne.
Og fjellet er blått bak alle fjell.
Der vinker en gyllen stjerne.
En dag skal vi feire dagen din.
Du gir meg et løfte, og du er min.
Så blir det vår og sommer.
SOL OG SNØ
Det er kommet snø i natt.
Bøen er hvit. Og fjellet stuper.
Snøen lyser. Jeg bader i sol.
Ungdommen ler av glede.
Det er vår i luften,
Og solen kysser liten og stor.
Snart er det sommer i åkerjord,
Og fuglene kvitrer av glede.
Og snøen fosser fra fjell til fjord.
Havet speiler din himmel.
Solen gir oss en pust av liv.
Solen har hellige vinger.
TAKK IGJEN
Dagen er god som en fuglesang.
Takk for de lyse netter.
Takk for tiden vi har sammen i kveld.
Vi leser ditt ord, og velsigner de små.
Vi er søster og bror.
Vi er himmelens engler på jord.
Vi er lys og salt i verden.
KRAFT
Den kraften et barn bringer frem
Skal fylle rommet og huset.
Helt til den siste dag skal det lyse
I våre spor, på vår vei.
Kraften skal drive oss frem
Som en storm fra det åpne hav.
Barnet skal vokse, og vi skal bli barn
Før himmelen senker seg ned.
La oss kjempe for livet den stunden vi har,
Og åpne vårt hjerte for Jesus.
Kraften skal løfte oss høyt som et barn.
Vi skal kjenne at vi lever livet.
BLÅ HIMMEL
Så skjønt å se en sol som går i havet,
Og høre måkeskrik i fiskevær.
Jeg sitter ensom med en vennlig gave,
En bukett fioler fra en barnehånd.
Og natten blir så varm og åpen.
Jeg minnes en lykkelig og fredfull heim,
Og far og mor som gav oss livet.
EN DAG
Så velger jeg en annen dag,
Så velger jeg april.
Med månen høyt på himmelen
Kan jeg se dagen min.
Den titter opp med blå konvall
Og blåveis, kapriol.
Jeg fryder meg en sommerdag
Imellom regn og sol.
En dag er mer enn vi forstår,
En tid som snart tar slutt.
Som livet ruller dagene,
Som tog og fly og buss.
DYRT
Det er dyrt å leve, bror.
Det er dyrt å komme inn i varmestua.
Det er dyrt å gå omkring, uten klær.
Livet skal en ikke skitne til, men vinne.
Hver dag er livet en kamp
Mot alt som står imot.
Vi er som dyrebart krystall,
Og heiser flagget høyt i sky.
Det blåser opp, og bølger går om kapp.
Vi søker land, og legger til ved Honningsvåg.
Her har vi ly, og møter gode folk.
Vi spiser av vår egen fangst, og mangler ingen
ting.
Men livet tar oss med i kveld.
Vi møter søsken - langt mot nord.
Vær vennlig mot en gammel mann.
Åpne huset ditt i mørke natt, så lyset kommer
inn.
TID
Der er en tid for alt.
Mitt vindu går mot sør.
Der møter jeg en venn.
Tiden fornyer seg i livet
Som celler, som blod.
Tiden kommer igjen som evighet,
En uendelig, grenseløs tid.
Som fuglene flyr, flyr vi
Som engler til paradis.
Vi kjenner og føler og vet
At tiden er et spill
Før vi kommer i mål.
VÅR
Våren blomstrer i vårt bryst.
Alle mennesker blomstrer
Som konvaller, tulipan og lyng.
Vi løfter oss når våren kommer
Og kjenner at vi lever nå.
Vi er som silke, som soløye
På grønne marker.
Vi er vårens skatt som vokser fritt
Som alt som vokser i vår hage
Som Gud har plantet.
Det er vår, og sommeren åpner døren.
Det flommer over av kjærlighet
Fra livets gnist i alle trær.
Og barnet stråler som en sol
Og plukker blomster for livet.
Post5
LIVET
Timene klimprer som strenger i livet.
Og solen styrer båten, og havet gynger.
Alt går i ring. Og vi kommer igjen.
Gjennom mold og grav skal frøet spire
Og vokse til stjerner.
Vi kjenner det gror.
Om natten er mørket, og livet forsvinner.
Men lyset gir krefter til liten og stor.
Alt skal bli nytt. - I begynnelsen skapte
Den levende Gud, så vi lever i dag.
Og barna skal vokse som engler mot himlen.
Det er målet og drømmen. Livet er nå.
EREMITT
I et steinhus i en ørken
Bor en flittig eremitt.
Hver dag leser han for livet
Og skriver brev til Jesum Krist.
Eremitten synger gjerne
For fugler, folk og dyr.
Eremitten har en stemme
Som gir liv og lys i verden.
Solen skinner. Alt er ørken,
Men en kilde velle frem.
Her er vann og brød til alle
Som søker hjelp og trøst
I eremittens vandrerhjem.
Hvert ord i Skriften leses,
Og alle må forstå –
At tiden rulles i en pakke
Til oppstandelsen i Paradis.
LINJER
Linjer langs strender
Og glattslipte berg
Lyser for øynene våre.
Regnet driver over hav og land.
En dag er vi lamper som lyser.
Vi tegner en linje som stiger.
Vi ser etter venner og slekt på vår vei,
Og kjenner at solen varmer.
Når dagen slokner for siste gang
Er det ild og torden i vente.
VIND
Det blåser opp, det blåser
Fra alle verdenshjørner.
Skogen blåser ned, og hus forsvinner
I tåkehavet, i virvelstormen.
Lyden av vind smelter i fjellet,
Og åpner havet med bølger.
Syndfloden rykker stadig nærmere
Og forteller hvem vi egentlig er.
JEG SER
Jeg ser et hav av farger, ord som glitrer
Som diamanter, stjerner med lett fjærdrakt,
Engler som løfter jorden
Så vi kan speile oss.
Jeg ser regnet bli til en lyssky
Som farger havet med tusen millioner
penselstrøk.
Det strør solgull over alt som lever
Og løfter barnet høyt i kjærlighet.
VIND IGJEN
Trærne svaier i vinden,
Og jeg svaier med.
Det surkler i bekk når vinden går
Over de blågrå fjell.
Vinden kjæler på alt som fins.
Katten går kry i tunet.
Barna leker i vær og vind
Og flyr som fugler i verden.
Vinden kommer igjen og igjen,
Som vinter, vår og sommer.
Høsten er kald – når den sier farvel,
Og snøen ligger på vollen.
VAN GOGH
Van Gogh kan male sin egen sjel.
Med blodet maler han hjertet.
I vann og blod finnes galskapen gjemt.
Lyset og mørket forenes.
Sorg og glede blir blomster og vår.
Van Gogh kan male en byste.
Med tusen penselstrøk maler han
Et bilde til himmelveggen.
Den gode mann, som lever forlatt,
Skal aldri i forgå i en kiste.
Av jorden skal livet spire igjen.
Av kjærlighet synger Maria.
Van Gogh skal våkne, og male lys
Som sprer seg til hele verden.
Sjelen er vakker som ord og ånd
I møte med et hellig hjerte.
FRØ
Frøene spretter til jorden,
Og noen flyr langt vekk.
I søvnløse netter åpner frøet
Sin dør mot et ukjent land.
Det bobler og gror i marken
Av kornblomst og timotei.
Og alskens vekster strutter opp
Som gnist av nysådde frø.
Treet spirer med tusen blader,
Og tusen øyne på rot.
All verdens fugler kvitrer glade.
Det er sommer. Det gror.
Det mumler i lyngen når våren kommer,
Og livet begynner på nytt.
Så vanner Gud Fader den tørre jorden
Så frøet kan strekke seg ut.
Og blomstene åpner sitt øye mot dag
Og farger hver dal og nut.
Et teppe av frø er blitt fargeflor
Som strekker seg mot Gud.
SPRÅK.
Ordene blir til språk,
Bilder for alt vi vet.
De vandrer på gater av gull
Gjennom århundrer.
De blir til stjerner på livsveien din.
Språket får vinger, og flyr.
Snart våkner vi opp i et annet land
Og hører vår egen stemme.
Ordene forteller at vi lever.
STILLE
Det er helt stille.
Det er helt stille.
Men jeg hører fjellmusikk.
Jeg kjenner lyden gå gjennom øre
Og beveger meg.
I dette øyeblikk ble jeg gjenfødt med fjellet
Som en base for kjærlighet.
Her kan jeg hvile ut og lese
I hver revne, i hvert strå, i busk og kratt.
Jeg vil opp til høyden, se
Alt som lyser i øynene og roper navnet.
Jeg føler meg sterk, og klar til en ny natt
Under stjernehavet, under en heller.
Stille går jeg fra topp til topp
Og hører musikken i fjellet. Den er mektig.
Jeg favner alt, og puster ut. Her er jeg
Med tusen millioner engler.
OVER ALT
Høyt over havet henger en stjerne,
Et lys fra den første dag.
Over alt strømmer kraften som åpner mitt øye,
Og gir meg alt hva jeg har.
Livet har tiden i seg, som hjulet,
En uendelig drift – som pløyer og sår.
Så vokser det siden, når solen får lyse
Og
himmelens regn får vanne min gård.
DET BEGYNNER
Alt begynner lydløst. En tanke, et ord.
Så begynner det å hagle,
Og vinteren er hard.
Det begynner med en måne
Og en kald himmel.
Lydløst kommer fuglene fra nord.
De søker etter varme hytter,
Og strømmer gjennom luften.
De bringer bud om fred,
Og kommer igjen.
Det begynner med et frø. Skapelsen
Kan vi se over alt. Veiene er frosne
Laken som fletter seg.
Vi kjenner ingen ende. Vi spår
En varmere sommer.
ORD
Vi er i skyggen av ordene.
Vi er i sentrum av språket
Som ruller over skjermen.
Vi beveger oss til de fire hjørner
Og kler oss nakne.
Ordene møter oss på veien, i hallen,
Og favner oss som små barn.
Vi er omsluttet av ord.
De er musikk i våre ører.
Vårt indre føler nærhet, kjærlighet
Til ordene som erobrer oss.
Vi har et ansikt nå.
Ordene strekker seg ut som hender,
Som stjerner i rommet,
Og hilser som blomster om våren.
De sier navnet.
Post6
MELLOM OSS
Noe er imellom oss og Gud.
Noe er imellom denne verden
Og himmelen.
Stjernene er imellom,
Og en måne og en sol.
Mellom oss er livets dans
Og dramaet før alt er slutt.
Mellom oss vokser trær og høye hus.
Et fjell i blått gir utsikt for engler.
Vi vandrer her på stien
Så lenge det er dag.
Vi kjenner ingen oppdrift
Før nattens hammerslag,
Og den siste rest av Israel er hjemme.
KORN
Vi sår. Det er vår lodd.
På veien er vi skrøpelige.
Men kornet vokser høyere enn oss.
Vi puster. Vi lever i den nye sæd
Som spirer over hele jord.
Ordet, som kornet, skal leve
Inn i en ny tid.
Her vokser korn, frukt og bær
Som en eventyrskog.
Og jeg sitter ved vindusposten.
TID
Vi beveger oss i tid.
Når tiden ikke er mer, er alt slutt.
Tiden regjerer, og tar oss med hver dag.
Vi er lys på stien, blomster
Som farger verden i gull og silke.
Tiden erobrer vårt liv.
LYS
Spre dere – lys, på min himmel.
La røttene gå lenger ut.
Strekk lyset til verdens ende.
Gi meg et kronelys.
Se, treet har hender som greiner.
Det åpner seg mer og mer.
Med lyset kommer knopper, og lauvet
Gir treet en kappe med slør.
Det mumler i trærne mot høsten.
Frø kommer ut med sin belg.
Og tusen frø roper i vinden,
I sommerens lystige vals.
FRUKT
Lavt henger frukten,
Og kvelden er varm og søt.
Som plommer, epler og pærer,
Roper et kirsebærtre.
Og morellene løfter sin panne
Tidlig en sommerdag.
Frukten er ikke moden enda,
Men jeg kjenner de saftige bær.
Jeg elsker trærne, og frukten.
Den går som strøm gjennom meg.
Snart åpner saftens kretsløp
Og blir min elskede venn.
I stillhet åpnes mine sanser
I dagens lavmælte glans.
Mens solen smelter i havet
Drømmer jeg frukttrær dans.
BYRDE, MOR
Var vi en byrde som ganske små,
Så voks vi i armene dine.
Som sønner og døtre vokser vi nå
Ut gjennom vinden og været.
Med barnesykdom og kjærlighet
Voks vi fra skanse til skanse.
Som fuglen fløy vi når tiden ga lov.
Vi fløy som en nyklekket stjerne.
Når dagene mørkner omkring oss,
Og vi er blitt hundre år.
Da ser vi dine fastspente nevner
Løfte barnet mot Fader Vår.
LANGSOMT
Langsomt, i skumringen ser jeg en sky.
Det brenner i havet, og fuglene flyr.
Det er krefter som åpner en verden for oss,
Et bilde av gull, diamanter.
Penger og kjærlighet, hånd i hånd.
I havet er oljerikdom.
Vi bygger et hus, vi bygger et tårn.
Snart kan vi bygge til himmelen.
I skumringen kommer båtene, og et fly
Med vinger som sleper mot bakken.
Langsomt går dager, og netter med.
Så kommer en skjelvende stjerne.
Langsomt brenner havet, og gullet vårt.
Det skygger for vår og sommer.
Alt som er edelt skal bli til støv.
En morgen skal et nytt liv begynne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar